Abstract
Tittel på hovedoppgaven:
Språk og lesing. Fonologisk og morfologisk stimulering i 2.klasse
Bakgrunn og formål
Det har i de senere år vært satt fokus på barn og voksnes leseferdigheter på bakgrunn av stadig økende krav til skriftlig og muntlig kommunikasjon. Nyere undersøkelser viser at barn i 3.klasse leser dårligere nå enn tidligere. Forskning viser at tidlig stimulering av språklig bevissthet kan ha effekt på leseutviklingen. Med bakgrunn i tidligere forskningsundersøkelser har formålet med denne undersøkelsen vært å se hvilken effekt språklig trening kan ha og hva som vil være mulig å gjennomføre av treningsopplegg for elevene.
Problemstillingen ble utformet slik:
1. Hvilken effekt har henholdsvis fonologisk og morfologisk stimulering på leseutviklingen i 2.klasse?
2. Hvilken effekt har kombinert stimulering på denne utvikling?
Det var også ønskelig å innhente opplysninger om forhold som muligens kunne
hindre/fremme implementering av tiltakene og de erfaringene lærerne hadde.
Metode
Problemstillingene peker mot en kvantitativ undersøkelse.
Det ble valgt et kvasieksperimentelt design. Det vil si et pre-test post-test design med ikke-ekvivalente grupper. Studien ble supplert med follow-up test for å evaluere i hvilken grad mulige effekter vedvarte over tid.
Utvalget besto av 83 elever fra åtte 2.klasser i en middels stor kommune i Østlandsområdet. To grupper fikk henholdsvis fonologisk og morfologisk stimulering. En tredje gruppe fikk stimulering på begge områder, og en fjerde gruppe fungerte som kontrollgruppe. Utvalget ble foretatt på grunnlag av resultatene på pre-test. Det var ønskelig med en jevn fordeling av elevenes ferdigheter og nivå og en jevn fordeling mellom gutter og jenter, for om mulig å se om styrkingstiltakene kunne ha spesiell virkning på noen undergrupper.
Testbatteriet besto av delprøver fra Ringeriksmaterialet og utvalgte prøver fra Læringssenterets kartleggingsprøver i leseferdighet for 2.klasse. Pre-test ble foretatt før oppstart av intervensjonsfasen. Det ble gjennomført en tilsvarende post-test etter intervensjonen. En follow-up test ble gjennomført fem måneder etter post-test.
Det ble videre innhentet annen informasjon om forhold som kunne påvirke gjennomføringen og resultatene fra eksperimentet. For å få en viss kontroll på forhold som kunne påvirke implementeringen og resultatene, ble det utarbeidet et spørreskjema til lærerne i tiltaksklassene.
Spørreskjemaet er ikke et sentralt instrument, men en måte å validere undersøkelsen. Hensikten var også å innhente noen av lærernes erfaringer med prosjektet.
Dataanalyse
Resultatene ble statistisk analysert og sammenholdt. Det ble foretatt en variasjonsanalyse (one-way Anova) for alle tre testene. Videre ble det laget en filtervariabel for gutter og jenter og for dem som skåret dårligst på lesetestene på pre-test.
Dataene ble sammenholdt for å se på fremgang i leseferdighet.
Resultater
Det fremkom ingen entydige opplysninger om hva som var den beste tilnærmingen. Analysen av resultatene indikerer allikevel at de elevene som fikk en morfologisk tilnærming hadde en større fremgang enn elevene fra de andre tiltaksgruppene. Ulike
analyser av data understreker denne tendensen. Særlig syntes de barna som i utgangspunktet å ha svake språklige forutsetninger å profitere godt på stimuleringen sett ut fra resultatene.
Konklusjoner
Resultatene som fremkom er interessante. De viser at morfologisk styrking synes å ha effekt på leseutviklingen i 2.klasse og særlig for de elevene med svake språklige forutsetninger. Det er oppmuntrende for alle elever og kan legge føringer for leseopplæringen i fremtiden.