Abstract
Oppgaven handler om installasjonen The Myth of a Young Washingmachine (1999) av Bjarne Melgaard. Installasjonen er satt sammen av gjenstander og malerier som til sammen skaper et rom. Alle gjenstandene og maleriene har påskrevet tekst. Teksten har en subjektiv karakter.
Installasjonen oppfordrer til en narrativ lesning og utgangspunktet for oppgaven var å studere de narrative strukturene i installasjonen. Både tittelen, tekstbruken og sammenstillingen av elementene i installasjonen skaper forestillinger om fortellinger og spiller på betrakterens behov for sammenhenger. Installasjonen inneholder fragmenter av fortellinger i ulik grad av bearbeiding. Ved hjelp av narratologi prøves installasjonen mot Mieke Bals krav til narrative tekster.
Installasjonen skaper forestillinger om fortellinger, men samtidig er det en motstand i installasjonen som gjør det umulig å konstruere helhetlige fortellinger. Fortellingene er uten begynnelse og slutt og er ordnet i et kaotisk og ikke-hierarkisk nettverk. Slik oppløses en lineær fortellerstruktur. Dette dobbeltperspektivet i installasjonen kan forklares ved hjelp av heterotopia slik dette begrepet brukes av Michel Foucault.
Foucault forklarer heterotopi som en foruroligende sammenstillinger av ting. I forhold til The Myth of a Young Washingmashine er begrepet andvendbart fordi sammenstillingen av gjenstandene, maleriene og teksten i installasjonen ikke innfrir forestillingen eller forventningen om at installasjonen kan leses som en fortelling med begynnelse, midt og slutt.