Abstract
Bakgrunn: Hovedmålet med innføring av stykkprisfinansiering i 1997 var å stimulere til økt aktivitet, reduserte ventetider og bedre utnyttelse av ressursene. Med utgangspunkt i rater for øre-nese-halsprosedyrer har vi beskrevet aktiviteten innenfor et klinisk fagområde ØNH-faget etter innføringen av DRG. Spesielt ønsket vi å identifisere pasientgrupper som ikke har hatt ønsket behandlingsvekst.
Materiale og metode: Nasjonale aktivitetstall på øre-nese-hals prosedyrer utført på innlagte eller polikliniske pasienter i perioden 1999-2002 ble analysert og andelen pasienter med søvnapne og snorking som fikk ganeplastikk estimert.
Resultater: I perioden 1999 til 2002 var det en aktivitetsøkning innenfor registrerte ØNH-prosedyrer 6 %. Spredningen varierte fra 110 % økning i ganeplastikk rater til 12 % reduksjon av tonsillktomier. Aktivitetsøkningen var størst for inngrep som ikke krevde full narkose og prosedyrer som ikke krevde kirurgisk spesialkompetanse. Selv om økningen i antall ganeplastikker var stor, ble indikasjon for kirurgi funnet i like stor andel pasienter med diagnosen søvnapne/snorking som tidligere.
Fortolkning: Det store aktivitetsøkningen innenfor enkelt prosedyrer kan ha ulike forklaringer; forbedret behandlingsteknologi, oppdemmet behov for behandling innenfor et område som tidligere har hatt utilfredsstillende tilbud