Abstract
PROBLEMOMRÅDE
Tema for hovedoppgaven er relasjonsbygging mellom elev og lærer. Oppgavens teoretiske og empiriske utredninger er gjort på bakgrunn av et ønske om å finne ut mer om ”elev-lærer” forhold. Videre utgangspunkt for tolkning er samtaler med informanter fra to ulike praksisfelt, lærerhøgskole og ungdomsskole. Oppgavens teoretiske fokus er at relasjonstyper som oppstår mellom elev og lærer har betydning for identitetsdannelse. Et videre teoretisk problem som har fått konsekvenser for hvordan jeg satt opp intervjuguider er forholdet mellom relasjonsbyggende faktorer hos elever og lærere og faktorenes betydning for identitetsdannelse. Oppgavens empirisk fokus er lagt til ungdomsskoleelevers og ungdomsskolelæreres utsagn, samt lærerhøgskolestudenter og høgskolelektorers utsagn slik de oppstod i ulike runder med intervjuer høstsemesteret 2002 og vårsemesteret 2003.
For å kunne begrepsfeste de relasjonsbyggende prosesser jeg observerte var det viktig for meg å starte med en nokså åpen, men like fullt tydelig problemstilling. Jeg fant at mange observasjonsnotater og informantbeskrivelser bar preg av refleksjoner omkring hva som var vesentlig og betydningsfullt i forholdet mellom ungdomsskoleelever og ungdomsskolelærere. Jeg valgte derfor en problemstilling som både kunne fange inn synspunkter og refleksjoner fra så forskjellige aktørkategorier som høgskolelektorer, lærerskolestudenter, ungdomsskolelærere og elever. Den overordnede problemstillingen ble formulert slik:
- Hvilke typer relasjoner og relasjonsbyggende faktorer har betydning i møtet mellom elev og lærer?
Åpenheten i den overordnede problemstillingen er ment å få støtte i en underproblemstilling som kunne gi retning til min interesse for å undersøke sammenhenger mellom relasjonsbygging og identitetskonstruksjon. Den ble derfor slik:
- Hva har slike relasjonsbyggende faktorer å si for ungdomsskoleelevers identitetsdannelse?
Arbeidet med hovedproblemstillingen retter seg mot informantenes opplevelser og mine tolkninger av elev-lærer relasjoner. Disse er tolket i lys av bestemte konstruktivistiske teorier. Underproblemstillingen hadde til hensikt å undersøke modernitetsperspektiver i relasjonsbyggende forhold og mulige konsekvenser for selvutvikling.
METODE
Den metodiske tilnærmingen er gjort som kvalitativ dokumentanalyse, observasjoner og intervjuer. Undersøkelsene er utført med ungdomsskolen og lærerhøgskolen som praksisfelt. På den måten utgjør det empiriske materialet et fundament for mine analyser og teoretiske tolkninger som igjen støtter seg til velkjent pedagogisk-sosiologisk teori.
KILDER
Det teoretiske grunnlaget utgjør i første rekke sosiologen Anthony Giddens modernitetsanalyse. Her er mellommenneskelige relasjoner, identitet og tilhørighet viktige dynamiske begreper. Fra pedagogisk-sosiologi bruker jeg Thomas Ziehe og hans fokus på ungdom, identitetsdannelse og utdannelse. Forfatterne er professorer og derfor spesialister på sine fagfelt. Det empiriske kildematerialet er hentet fra intervjuer med elever og lærere fra en ungdomsskole, høgskolelektorer og lærerhøgskolestudenter (2002-2003).
HOVEDKONKLUSJONER
Oppgavens analyser framtrer ved at de relasjonsbyggende faktorene jeg bruker i forståelsen av lærer- elev relasjonen utkrystalliserer seg som to hovedkategorier. Kategoriene betegnes som vennskapspreget relasjon versus fagpreget relasjon. De to typene relasjoner kan igjen deles i underkategorier som har kryssløpende trekk fra begge hovedkategorier. De siste er ”delvis vennskap” og ”delvis faglighet”. Funn i hovedkategorien ”vennskapspreget relasjon” er et resultat av analysen av uttalelser fra ungdomsskoleelever og lærerskolestudenter der disse forventer at det bygges tydelige vennskapsbånd mellom lærere og elever. Jeg har også oppdaget litt mindre kvalitativt fyldige funn fra kategorien ”fagpregete relasjoner”. Videre viser data fra ungdomsskolen og lærerhøgskolen at erfaringer når det gjelder begreper som anerkjennelse og tillit ses som viktige i relasjonsbyggingsprosesser mellom elev og lærer. Anerkjennelse og tillit har jeg knyttet opp mot uttalelser om identitetsdannelse.
Et uventet funn var at lærerhøgskolestudentene ikke fikk erfaring i å tematisere ungdom og identitetsdannelse gjennom den formelt oppsatte undervisningen. Forholdet stod i kontrast til studentenes tydelige uttalte interesse for hvordan de kunne skape vennskapspregede relasjoner mellom dem selv som kommende lærere og elevene (intervjuer). Samtidig fant jeg at lærerhøgskolestudenter og ungdomsskolelærere har divergerende syn på fag- og vennskapspregede relasjoner mellom lærere og elever. Der studentene var opptatt av å knytte vennskapelige relasjoner, vektla lærerne elevenes fagligrettede lærings- og mestringsstrategier. Videre funn tar for seg hvordan lærere balanserer mellom hva Ziehe kaller mer intimpregede vennskapsrelasjoner og det jeg identifiserer som mer faglige.