Abstract
Jeg har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i OSSEs demokratiseringsprosjekt i Kosovo. Ideelt sett skal innføringen av et demokratisk styresett føre til et mer stabilt og harmonisk samfunn. Formålet med oppgaven har vært å analysere effekten av innføringen av et demokratisk styresett på ulike utfordringer samfunnet i Kosovo står overfor, og om innføringen av et demokrati dermed er et egnet middel for konfliktløsning. De utfordringene jeg har satt fokus på er den etniske konflikten, manglende demokratisk kultur og parallelle strukturer.
Oppgaven tar utgangspunkt i to retninger innenfor demokratiteori. Den ene retningen ser på etableringen av formelle demokratiske institusjoner som tilstrekkelig for å klassifisere et politisk styresett som demokratisk. I oppgaven er et formelt demokrati operasjonalisert ved å se på gjennomføring av valg med påfølgende etablering av folkevalgte organer. Den andre retningen hevder at de formelle institusjonene må inneholde en demokratisk substans for å kunne klassifisere et politiske styresett som demokratisk. Graden av substansielt demokrati er operasjonalisert gjennom å se på utviklingen av et uavhengig og pluralistisk media, demokratisk etablerte og fungerende partier og et aktivt sivilt samfunn. På bakgrunn av disse to retningene innenfor demokratiteori utledet jeg en todelt problemstilling.
1) I hvilken grad har OSSE klart å innføre et formelt demokrati i Kosovo, og i hvilken grad har eventuelt det formelle demokratiet bidratt til å håndtere de hovedutfordringene Kosovo står overfor?
2) I hvilken grad har OSSE klart å innføre et substansielt demokrati i Kosovo, og i hvilken grad har eventuelt det substansielle demokratiet bidratt til å håndtere de hovedutfordringene Kosovo står overfor?
Analysen viser at OSSE har klart å innføre et formelt demokrati i Kosovo. Disse institusjonene klarer imidlertid i liten grad å håndtere de utfordringene provinsen står overfor. Gjennomføringen av valg har for eksempel forsterket den etniske konflikten ved at alle partiene som stilte til valg var basert på etnisitet. Dermed opprettholdes det etniske skillet i de folkevalgte organene, og skillet blir institusjonalisert. Dette er også uheldig for de andre utfordringene da den etniske konflikten i stor grad påvirker disse. Når det gjelder analysen av utviklingen av et substansielt demokrati i Kosovo viser denne at OSSE, innenfor oppgavens tidsavgrensing, i liten grad har klart å utvikle media, politiske partier eller det sivile samfunn slik at de tilfredsstiller kravene til et substansielt demokrati. Dermed fremstår demokratiet i Kosovo som et formelt demokrati, og så lenge den demokratiske substansen i stor grad er fraværende, vil demokratiet i Kosovo i liten grad bidra til konfliktløsning i provinsen.