Abstract
Denne oppgaven handler om hvorvidt kvinner får tilgang på nye ressurser gjennom å delta i lokale samvirker i Tanzania, og om og hvordan kvinnene utnytter de eventuelle nye ressursene. Det ble funnet fire kritiske ressurser som kvinner kunne få tilgang på gjennom å delta i samvirker. Det var økonomiske ressurser i form av økt inntekt og markedstilgang for produktene medlemmene produserer, opplæring gjennom opplæringsprogrammer som samvirkene arrangerer, ledelse og organisasjonserfaring gjennom å delta i demokratisk organiserte grupper og sosial kapital. I studien blir det langt som en forutsetning at dersom deltakelse i samvirker skal skape empowerment for kvinner må de ha tilgang på disse ressursene. Imidlertid er ikke tilgang nok og empowerment blir forstått er en prosses hvor kvinner får makt til å kontrollere sin egen livssituasjon og til å ta valg ut fra egne definerte behov. Denne forståelsen impliserer at empowerment skjer på flere nivåer i samfunnet. Det forutsettes en endring av undertrykkende strukturer på individnivå, institusjonsnivå og på et dypere nivå av internaliserte strukturer. I denne sammenheng er det hvordan kvinnene utnytter tilgangen på ressursene som er interessant for om deltakelse i samvirker kan skape empowerment