Abstract
Digitale, interaktive kunst (DIK) installasjoner består ofte av både live og opptak av lyd
og bilde i presentasjonen av ikke-lineære, narrative utrykk. Design og implementering av
programvare som støtter den nødvendige manipuleringen av slike data er komplisert.
Installasjoner med et bredt eksperimentelt spekter krever kvalifikasjoner i en rekke felt
ved siden av informatikk. Dette gjør prosessen vanskeligere ved å kreve kommunikasjon
og samarbeid på tvers av faggrenser.
Denne oppgaven adresserer to problemer forbundet med denne prosessen: valg,
klassifisering og identifikasjon av interaktivitetskomponenter, og valg av programvare
plattform.
En gjennomgang av eksisterende litteratur om interaktivitets-teori er brukt som grunnlag
for definisjonen av et teoretisk rammeverk som støtter en slik utviklingsprosess.
Rammeverket består av et utviklingsmønster basert på ”Model View Controller”
mønsteret, samt et sett av empirisk baserte ”System Response Patterns,” et konsept
bidratt av denne oppgaven.
Rammeverket er begrenset til DIK installasjoner som bruker temporære
presentasjonsdata. Her vil det kunne være til hjelp i å velge mellom forskjellige
kommunikasjonselementer mellom publikum og installasjon, og til hjelp i
systemutviklings-prosessen av relatert programvare.
Effektene ved bruk av Java i denne sammenheng er også grundig gjennomgått gjennom
utvikling av en installasjon ved hjelp av ”Java Media Framework.” ”Agile Software
Development” blir brukt som utviklingsmetodikk.