Abstract
Programmer som benyttes i våre dagligdagse gjøremål tilbyr en overflod av funksjonalitet, og resulterer i komplekse grensesnitt. Et fenomen kjent som bloatware og creeping featurism. Adaptive og tilpassbare grensesnitt er to tilnærminger som streber mot å komme denne problematikken til livs. Gjennom forskning har man kommet fram til mekanismer som er ment å skulle avlaste brukeren for kompleksiteten denne møter i grensesnittet. Det har innen dette forskningsfeltet vært lite fokus på studier av brukere i et naturlig miljø for å avdekke hvilke av de dagligdagse gjøremål som kunne ha blitt håndtert av adaptive mekanismer. Etnografiske studier har i denne sammenhengen blitt trukket fram som en kandidatmetode.
Gjennom etnografiske studier belyser denne oppgaven at brukerne benytter repeterende sett av handlinger. Disse handlingssettene benyttes ofte i situasjoner som oppfattes som problematiske. Det avdekkes at brukere i slike situasjoner ikke benytter seg av konseptuelt like funksjoner som tilbys av systemet, men heller bruker de repeterende handlingssettene. I tillegg belyser oppgaven situasjoner hvor systemet grunnet utilsiktede avbrudd kan resultere
i et skifte av brukerens fokus.
Denne oppgaven vil drøfte ulike tilnærminger til hvordan framtidige systemer ved hjelp av adaptive mekanismer bedre skal kunne håndtere problemområdene som er blitt nevnt.