Abstract
Overføring av kulturelle elementer i oversettelsen av Poisson d’or av Le Clézio
I denne oppgaven ser jeg nærmere på hvordan de kulturelle elementene i romanen Poisson d’or, skrevet av J.M.G. Le Clézio, har blitt overført fra fransk, eller i noen tilfeller fra arabisk og engelsk, til norsk i oversettelsen Gullfisken. Språk og kultur henger nøye sammen, og jeg tar for meg rent språklige elementer som ikke kan overføres direkte til norsk, samt kulturelle fenomen som ikke nødvendigvis er vanskelige å overføre fra et språk til et annet, men som gjerne må forklares for den nye gruppen lesere. Oversetteren er ikke bare nødt til å beherske språkene som er involvert, men også ha gode kunnskaper om kulturene disse språkene tilhører.
Le Clézios biografi henger nøye sammen med hans forfatterskap, så jeg starter med en presentasjon av forfatteren før vi går nærmere inn på boken som skal analyseres. Jeg valgte å jobbe med Poisson d’or fordi den inneholder elementer fra flere kulturer, og romanen er høyst aktuell for både franske og norske lesere i dag ettersom den omhandler noen av problemene det franske samfunn står overfor akkurat nå, nemlig innvandring og integrering.
Paris-skolens meningsteori, samt Skopos-teorien og Eugene Nidas erfaringer med kultur og oversettelse legger det teoretiske grunnlaget for oppgaven. Man oversetter ikke ord, men meningen bak disse, og før meningen kan overføres må den tolkes. I teoridelen av oppgaven ser vi blant annet på de ulike fasene i oversettelsesprosessen slik de er beskrevet i meningsteorien. Oversetteren går gjennom flere faser i arbeidet med en tekst. Først må teksten forstås, deretter blir den deverbalisert slik at det som står igjen er tekstens mening og ikke dens ordlyd. Deretter skal teksten reformuleres ved hjelp av et annet språk, og i oppgaven ser vi også på hvilke ulike nivåer man kan oversette på. Skopos-teorien legger vekt på målet med oversettelsen og dens funksjon i målspråkskulturen, mens Nida vektlegger oversetterens kulturkunnskaper.
Oppgaven er en kvalitativ analyse av eksempler hentet fra én enkelt oversettelse av én enkelt roman, så målet er ikke å komme med en ferdig oppskrift på hvordan kulturelle elementer bør oversettes, men å forsøke å vise hvordan det kan gjøres. Hovedpersonen i romanen tar oss med på en reise fra Marokko, via Frankrike der hun lever som illegal innvandrer i flere år, og til USA. Eksemplene er delt inn i tre ulike kategorier ut fra hvilke kulturer de stammer fra; den franske, den afrikanske eller den amerikanske. Oversetteren må ta hensyn til sine leseres kunnskapsnivå, samtidig som han tar vare på originalsforfatterens litterære stil. Hvordan blir så resultatet?