Abstract
En ufrivillig karriere som barn av innsatt slutter ikke når den fengslede forelderen blir løslatt, men kan påvirke hele livet. Forskning viser til tre hoved-langtidsvirkninger; barn av innsatte har en økt tendens som ungdom eller voksen til å utføre kriminelle handlinger, utvikle depresjon og/eller få posttraumatisk stressyndrom (PTSD) i forhold til populasjonen ellers. Det er de akutte belastninger som gjør barn av innsatte sårbare. Justisdepartementet vil, i samarbeid med Barne- og likestillings-departementet, implentere et nasjonalt foreldreveiledningsprogram i fengsel for å bøte på disse skadevirkningene. Et pilotprosjekt med foreldreveiledning i fengsel har blitt gjennomført fra september 2005 til mai 2006.
Masteroppgaven tar utgangspunkt i pilotprosjektet for å belyse hvorvidt foreldre-veiledningsprogrammet i fengsel kan bidra til å skjerme barn av innsatte for skadelige påvirkninger i sin utvikling.
Problemstillingen er:
I hvilken grad opplever representanter fra kriminalomsorgen at barn av innsatte i grunnskolealderen kan få utbytte av det norske foreldreveiledningsprogrammet i fengsel?
Forskningsspørsmål ved undersøkelsen er: øker foreldreveiledningsprogrammet fokus på barn av innsatte i fengsler, og er tilbudet til barnets beste som forskrift til Lov om straffegjennomføring fordrer.
Ut fra problemstillingen ble det valgt en kvalitativ forsknings-tilnærming. Formålet er å få innsikt i et pågående tiltak. Faglitteraturen anbefaler kvalitative intervjuer som en egnet metode i slike tilfeller. Intervjuene blir gjennomført ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide som omfatter de sentrale emnene for undersøkelsen, og gir samtidig rom for informantenes individuelle utdypninger. Utvalget er sammensatt av seks representanter fra kriminalomsorgen som arbeider i et lukket eller åpent fengsel. De har deltatt på kurs om foreldreveiledningsprogrammet i fengsel, og har deretter samlet erfaringer ved å gjennomføre dette programmet som veiledere for hver sin foreldregruppe i fengsel. Informasjonssamtaler med Foreningen for fangers pårørende (FFP) og Barne- og likestillings-departementet har avrundet opplysningene omkring problemstillingen.
Masteroppgaven bygger på en hermeneutisk forståelse av problematikken og en hermeneutisk fortolkningsmåte. For å utvikle en helhetlig forståelse fordrer hermeneutikken kunnskap om kontekst, det vil si den menneskelige, sosiale, historiske og økonomiske konteksten. Hermeneutikken ’forlanger’ refleksjoner over forforståelse og fordommer, noe som gjør seg gjeldende innenfor ethvert menneskes forståelsesramme eller forståelseshorisont, som det heter i hermeneutikken.
I masteroppgaven blir det lagt vekt på å gjøre rede for valg som blir tatt gjennom hele forskningsprosessen. Dette bidrar til å sikre en god validitet.
Som forventet henviser informantene til det tidlige tidspunktet i programmet når det gjelder å vurdere påvirkninger av foreldreveiledningsprogrammet i fengsel. Likevel ser det ut til at der hvor programmet gjennomføres, ledsaget av praktiske tiltak eller aktiviteter som favner barn av innsatte, blir barna direkte positivt påvirket. Det er også en tydelig tendens til at foreldreveilednings-programmet bidrar med en forbedring av fengselsmiljøet. Dette er et utilsiktet resultat, men viktig virkning, for det vil indirekte også komme barna av innsatte til gode.
Konklusjonen er at foreldreveiledningsprogrammet i fengsel bidrar til å øke fokus på barn av innsattes sårbarhet og behov. Dersom forhold som samværsform og aktiviteter blir adekvat tilrettelagt, kan tiltakene føre til positive forandringer i barnas atferd. Når et samfunn setter seg som mål å handle til barnets beste, må det bøtes på akutte og langsiktige skadevirkninger på barna når foreldre fengsles. Foreldreveiledningsprogrammet i fengsel er et skritt i riktig retning.