Abstract
Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for valget av tema og problemstilling er i hovedsak mitt møte med en flerspråklig afasirammet og denne pasientens pårørende i logopedipraksisen. Interessen ble ytterligere styrket i møte med aktuelt fagstoff gjennom masterstudiet. Aktualiteten knyttet til at antallet flerspråklige afasirammede antas å stige de kommende årene, tilsier at det vil kunne bli et økende behov for informasjon og oppfølging av flerspråklige pasienter og deres pårørende. Det synes imidlertid å være skrevet lite om flerspråklighet og pårørendearbeid her i Norge, noe som kan sees å tilkjennegi et behov for å sette søkelys på området. Formålet med oppgaven er å sette fokus på praksis, knyttet til innholdet i og formen på informasjon som gis til flerspråklige pårørende av afasirammede i akuttfasen. Videre er det ønskelig å se hvordan denne informasjonen tilpasses de flerspråklige pårørende og deres behov.
Problemstilling
Hovedproblemstilling: Hvordan opplever pårørende av flerspråklige afasirammede informasjonen de får i akuttfasen?
Underproblemstilling 1: Hvordan påvirker språk- og kulturtilhørighet det tverrkulturelle møtet mellom hjelpeapparat og de pårørende?
Underproblemstilling 2: Hvilke behov gir de pårørende uttrykk for i møtet med helsevesenet?
Underproblemstilling 3: Hvordan imøtekommer hjelpeapparatet de pårørendes behov?
Teori
Teoridelen i oppgaven er i hovedsak basert på de tema som trådde fram i koding og analyse av dataene. Det er lagt vekt på å belyse områder som kan sees å synliggjøre forutsetninger for møtet mellom hjelpeapparatet og de flerspråklige pårørende, med fokus på kontekstens og relasjonens betydning. Hovedområdene som belyses er språk og kultur, hjerneslag og afasi, krise og sorg, og pårørendearbeid i en akuttfase.
Metode
Det er valgt en kvalitativ tilnærming til oppgaven med bruk av semistrukturert intervju. Undersøkelsen bygger på uttalelser fra fire informanter fordelt på to informantgrupper. To av informantene er pårørende av vietnamesiske afasirammede, og to er logopeder tilknyttet sykehus i Oslo-området. Intervjuene har blitt foretatt enkeltvis, med bruk av to intervjuguider tilpasset informantgruppene. Kodingsprosessen av funnene foregikk ved hjelp av NUD*IST (Theie og Tangen 2003) og ved manuell koding.
Analyse
Analysen bygger på funn som framkom under kodingsprosessen. I denne sammenhengen framsto hovedkategoriene: Språk/kultur og informasjon, samt kjernekategorien tverrkulturell kompetanse og kommunikasjon, som de tydeligste. Disse kategoriene har sammen dannet grunnlaget for drøftinger av funn opp mot aktuell teori.
Gjennomgående i analysen er det forsøkt å gi et bilde av praksis og erfaringer knyttet til informasjonsarbeidet fra logopedenes side, sett opp mot de pårørendes egne tanker om deres opplevelser av møtene. Funnene sees på bakgrunn av de ulike møteplasser og skriftlige kilder som informasjonen framkom i. I presentasjonen av funnene forsøkes det også å synliggjøre hvordan det tverrkulturelle møtet mellom de flerspråklige pårørende og hjelpeapparatet synes å ha påvirket opplevelsen av informasjon i akuttfasen.