Abstract
I denne oppgaven har jeg sett nærmere på Hannah Arendt og hennes teori om fremveksten av de totalitære regimene og deres særegenheter slik de presenteres i hennes bok Origins of Totalitarianism fra 1951.
Selv om hun hadde en utdanningsmessig bakgrunn i filosofien skulle hun komme til å ta sterk avstand fra denne i dens tilstand i vesten i sin samtid. Hun hevdet å vie seg til den politiske teorien, og at filosofien var et tilbakelagt virkefelt. Dette synet på hennes arbeider har møtt en viss motstand når det gjelder hennes bok Vita Activa (1958), som ofte også har blitt tolket som en filosofisk redegjørelse for hennes livssyn, uten at hun selv var av den oppfatning da hun utga denne boken. Jeg vil i en relativt stor grad hevde at også Origins bør leses med blikk på eksistensialismen, selv om den primært er en bok som hører hjemme innen den politiske teorien. Væren er en ikke ubetydelig del av denne bokens innhold. Jeg vil samtidig hevde at det er nettopp blandingen av politisk teori og filosofi som har bidratt til å holde Arendt så aktuell men samtidig uortodoks.
Denne oppgaven tar for seg Arendts teori spesielt, og ikke totalitarismen generelt. I den grad andre teorier eller synspunkter på dette området trekkes inn er det for å illustrere trekk ved hennes teori. Hennes teori skilte seg nokså sterkt fra samtidens teorier som tok for seg det samme temaet. Dette gjelder ikke bare det filosofiske elementet, men også identifiseringen av disse regimenes behov for bevegelse. Dette stred mot oppfattelsen som ellers var fremherskende om at disse regimene var svært rigide og i liten grad åpnet for endringer når de først var etablert. I senere tid har Arendts syn på dette i stor grad vunnet frem.
Opggaven tar i fremste rekke for seg Origins of Totalitarianism, men også to av de andre mest betydelige av hennes bøker som berører eller bør sees i lys av temaet totalitarisme trekkes inn; Vita Activa (1958) og Eichmann i Jerusalem (1963).