Abstract
I denne masteroppgaven undersøkes det om lærere i norske ideologiske friskoler og kommersielle skoler har ulikt utdanningsnivå, karakterer og lønn. Debatten om privateide skoler har versert i mange år. Enkelte har vært bekymret for at den offentlige skole vil miste de beste lærerne til privateide skoler. Tross denne bekymringen er lærere for sjelden hovedfokuset i forskning rundt privateide skoler. I tillegg skilles det ofte ikke mellom †friskoler†og †kommersielle skoler†. Selv om antall privateide skoler er vesentlig lavere i Norge enn i mange andre europeiske land, ser vi en økende interesse også her. Nesten halvparten av norske lærere i de offentlige skolene mener nå at de kunne tenke seg en jobb i en friskole. Om de høyest utdannede lærerne med de beste karakterene alt jobber i privateide skoler vet vi lite om. Heller ikke har vi mye kunnskap om det er slike forskjeller mellom lærere i ideologiske og kommersielle skoler. Sist men ikke minst er det forsket lite på lønnsforskjeller mellom disse skoletypene. Denne oppgaven vil kunne bidra med viktig kunnskap om lærere, som kan berike debatten om offentlige og private skoler i Norge.
Oppgaven skrives som en del av prosjektet †Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work†ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Datasettet som benyttes kommer fra ulike databaser hos Statistisk sentralbyrå. I oppgaven sammenligner vi lærere i begge de privateide skoletypene med den offentlige skole. Først undersøkes det om de ideologiske og kommersielle skolene har lærere med høyere utdanningsnivå og karakterer enn den offentlige. Dette analyseres ved hjelp av multinomisk logistisk regresjon. Videre analyseres lønn ved hjelp av ordinær lineær regresjon. Her undersøkes det først om det finnes lønnsforskjeller mellom læreren i de ulike skoletypene. Deretter ser vi om utdanningsnivået og karakterer kan forklare deler av eventuelle lønnsforskjeller, og om de offentlige og de privateide skoletypene betaler ulikt for lærernes utdanningsnivå.
Analysene viser at lærerne i de kommersielle skolene er de som har det høyeste utdanningsnivået og de beste karakterene av alle skoletypene. Lærerne i de ideologiske skolene har lavere utdanning enn de kommersielle, men ikke signifikant forskjellig utdanningsnivå fra lærere i de offentlige skolene. Likevel har de høyere gjennomsnittskarakter enn lærere i den offentlige skole. Dette tyder på at begge typer privateide skoler, i større grad enn den offentlige, tilbyr noe som tiltrekker seg †flinke†lærere. Det kan for eksempel være prestisje, ideologisk tilhørighet, eller bedre lønn.
Rent lønnsmessig er det et stort spenn mellom skoletypene. I utgangspunktet finner vi at lærerne i de ideologiske skolene tjener dårligst, og at lærere i de kommersielle skolene tjener best. Utdanningsnivået har til en vis grad en positiv innvirkning på lønn, men dette forklarer ikke lønnsforskjellene mellom skoletypene. Et eksempel vil vise dette: Heltidsarbeidende menn med høy utdannelse i kommersielle skoler som har ett arbeidsforhold, tjener i gjennomsnitt cirka 340 000 kroner når de kommer rett fra skolebenken. Ser vi på lærere med de samme kjennetegnene i de ideologiske skolene, oppnår disse i gjennomsnitt aldri, i løpet av hele karrieren, en årslønn som overstiger 320 000 kroner.
Videre undersøkes det om skoletypene betaler ulikt for lærernes utdanningsnivå. Vi finner at det lønnsmessig er de ideologiske skolene som har størst spenn mellom det laveste og det høyeste utdanningsnivået, og at det ikke finnes en signifikant sammenheng for de kommersielle skolene i så måte. Selv om de ideologiske skolene betaler vesentlig bedre for de høyeste utdanningsnivåene enn det de offentlige skolene gjør, så taper de i kampen om lønn. En lærer i de ideologiske skolene med den høyeste utdanningen tjener omtrent det samme som en lærer i det offentlige med den laveste utdanningen. På tross av dette finner vi også i analysene at det er en stor andel lærere i de ideologiske skolene som har høyere utdanning.
Til slutt finner vi at det ikke er en sammenheng mellom lærernes egne karakterer under sin utdannelse og deres lønn. Karakterer forklarer heller ikke noe av lønnsforskjellene vi finner mellom de ulike skoletypene.