Abstract
Problemområde
Tema for denne oppgaven er læring. I Stortingsmelding 30 (2003-2004) legges det vekt på at skolen må være en lærende organisasjon, og at det i tiden fremover skal satses på lærernes kompetanse. I denne sammenheng ønsket jeg å se nærmere på hva en lærende skole er, og hvordan man kan oppnå målet om å bli en lærende skole. For å bli en lærende skole må man fokusere på læring. Jeg har derfor sett på læring på to nivåer; individnivå og organisasjonsnivå. På bakgrunn av kvantitativt datamateriale fra Læringslaben undersøker jeg hvorvidt det er korrelasjon mellom læreres læringsstiler og hvordan de opplever organisasjonslæringen ved sin respektive skole. Denne kunnskapen bruker jeg i min videre diskusjon av skolenes arbeid med å bli en lærende organisasjon. Oppgavens problemstilling og forskningshypotese lyder som følgende:
Henger skolers evne til å være lærende organisasjoner sammen med læring på individnivå og organisasjonsnivå?
Det er sammenheng mellom læringsstil og opplevelse av organisasjonslæring, slik variablene er operasjonalisert.
Metode
I oppgaven belyses to teoretiske syn på læring. Læring på individnivå fremstilles gjennom Rita Dunns teori om individuelle læringsstiler. Læring på organisasjonsnivå presenteres ved hjelp av Peter Senges teori om lærende organisasjoner. Sammen med oppgavens teoretiske fundament, bruker jeg korrelasjonsanalyser av datamaterialet for å undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom læring på henholdsvis individnivå og organisasjonsnivå.
Kilder
Teorigrunnlaget i oppgaven består i hovedsak av tekster om læring på de to nivåene, individuelle læringsstiler og organisasjonslæring. Fremstillingene og vurderingene i denne oppgaven er skrevet på grunnlag av originallitteratur, samt beskjeden bruk av sekundærkilder. Senge (2004) er min hovedkilde når jeg presenterer læring på organisasjonsnivået. Senge redegjør i sin teori for hvordan man kan utvikle en lærende organisasjon. Når jeg belyser teorien om individuelle læringsstiler støtter jeg meg i hovedsak til Dunn (2003) Dunn & Griggs (2004), Dunn, Dunn og Treffinger (1995) og Boström (2001) og (2004). Det empiriske grunnlaget består av datamateriale fra en spørreundersøkelse utført av Læringslaben våren 2006. Materialet i denne undersøkelsen består av 220 respondenter. Disse fordeler seg over ni skoler i Østfold, både ungdomsskoler og videregående skoler. Pedagoger, ikke-pedagoger og ledere har svart på undersøkelsen. Undersøkelsen er i hovedsak utviklet av Læringslaben, men jeg har deltatt i spørsmålsutviklingen for deler av undersøkelsen.
Resultater
Skolen er nå inne i en reformperiode, og det innføres i skrivende stund en ny læreplan som innebærer nye måter å tenke om skole, læring og undervisning på. Sentralt i denne prosessen er å tenke på skolen som en organisasjon. Målet er at skolene skal utvikle seg til å bli lærende organisasjoner, og for å oppnå dette trengs ikke bare et fokus på elevenes læring, men også på lærernes læring. Lærernes kompetanse skal økes og for å få til dette skal det stimuleres og stilles krav til læring i det daglige arbeidet.
Senge sier at ”Organisasjoner lærer bare ved at mennesker lærer. Individuell læring gir ingen garanti for organisasjonsmessig læring. Men uten den individuelle læringen blir det heller ingen organisasjonsmessig læring” (2004:145). I denne oppgaven har jeg som hensikt å studere sammenhengen mellom læring på det individuelle nivået og på organisasjonsnivået. Læringsbegrepet er komplekst, og jeg har derfor valgt å se på to spesifikke innfallsvinkler. Rita Dunn, med sin teori om læringsstiler, representerer læring på individnivået. Forskning på læringsstiler handler om å finne ut av hvordan ulike individer lærer ny og vanskelig informasjon på best mulig måte. Dunn hevder at alle mennesker kan lære, og at dersom man tilrettelegger undervisning og arbeidsmetoder til en persons læringsstil, er det stor sannsynlighet for at en vil prestere bedre enn dersom dette ikke hadde blitt gjort. I læringsstilmodellen presenteres de elementene som har betydning for en persons individuelle læringsstil. Den inneholder fem stimulikategorier; miljømessige, følelsesmessige, sosiologiske, fysiologiske og psykologiske stimuli. Disse påvirker i følge Dunn individers læring signifikant. I denne studien har jeg begrenset fokuset til persepsjonspreferanser, som er hovedelementene under de fysiologiske stimuli. Persepsjonspreferansene er basert på menneskets sanser og deles inn i tekstvisuell, bildevisuell, auditiv, taktil og kinestetisk. Som nevnt hevder Senge at organisasjoner kun kan lære dersom dens individuelle medlemmer lærer. Å undersøke hvordan ulike persepsjonspreferanser påvirker den individuelle læringen vil dermed være sentralt når man skal skape en lærende organisasjon. Senges teori om lærende organisasjoner representerer læring på organisasjonsnivået. Jeg anvender hans normativt orienterte teori til å undersøke hva som kjennetegner læring i et organisasjonsperspektiv og hvordan man skal gå frem for å nå målet om å bli en lærende skole. Senge presenterer fem disipliner som må mestres for å kunne bli en lærende organisasjon; personlig mestring, mentale modeller, felles visjoner, gruppelæring og systemtenkning.
For å kunne drøfte hvorvidt skolers evne til å være lærende organisasjoner henger sammen med læring på individnivå og organisasjonsnivå testet jeg hypotesen ”det er sammenheng mellom læringsstil og opplevelse av organisasjonslæring, slik variablene er operasjonalisert”. For å kunne bruke begrepet organisasjonslæring slo jeg sammen de fire faktorene som skulle måle lærende organisasjoner ved hjelp av en korrelasjonsanalyse. Analysen viste at det er signifikante, moderate til sterke positive korrelasjoner mellom samtlige av de fire faktorene som inngår i organisasjonslæringsbegrepet. Jeg konkluderte derfor med at jeg kunne benytte ett felles organisasjonslæringsbegrep i den videre analysen. Videre utførte jeg korrelasjonsanalyser mellom hver av de fem ulike læringsstilene og variabelen organisasjonslæring, for å undersøke om personer med én type læringsstil opplever høyere grad av organisasjonslæring enn personer med en annen type læringsstil. Korrelasjonsanalysene mellom de fem læringsstilene og organisasjonslæring oppnådde verdier fra r = -0,014 til r = 0,119. Verdien 0 antyder at det ikke er noen korrelasjon mellom variablene. Jeg konkluderte dermed med at det er ingen eller særdeles liten korrelasjon mellom variablene læringsstil og organisasjonslæring. Som følge av analysene måtte H0 forkastes. Signifikanstesten ga med andre ord ikke grunnlag for å hevde at det er sammenheng mellom læringsstil og opplevelse av organisasjonslæring, slik variablene er operasjonalisert. Videre undersøkte jeg hvorvidt vi kan se noen sammenheng mellom stilling, læringsstil og opplevelse av organisasjonslæring. Det er seks ulike stillingstyper i datamaterialet. Disse analysene viste korrelasjonsverdier fra r = -0,554 til r = 0.616. Dette er relativt sterke korrelasjoner og flere av dem var signifikante. Dette kan tyde på at det er en sammenheng mellom læringsstiler og organisasjonslæring likevel, når man tar hensyn til hvilken stilling respondenten har. Disse funnene har jeg imidlertid valgt å se bort i fra og ikke kommentere nærmere, i denne analysen. Det er fordi at utvalgene i disse undergruppene var svært begrensede, og at små utvalg kan gi høyere korrelasjoner enn større utvalg ville gitt. De sammenhengene vi kunne se i dette materialet kan dermed skyldes tilfeldigheter.
Det kan være flere årsaker til at vi ikke fant særlig sammenheng mellom læringsstiler og opplevelse av organisasjonslæring i datamaterialet. Det kan tenkes at måten vi utførte undersøkelsen på hadde en innvirkning på resultatet. Kanskje hadde vi fått andre resultater dersom vi heller anvendte intervju som metode. Det kan også tenkes at vi hadde fått andre resultater ved å gjøre flere og større undersøkelser. Spørsmålene og påstandene vi har brukt i spørreskjemaene er bearbeidet nøye og konstruert på bakgrunn av de relevante teoriene. Likevel kunne noen av faktorene fungert bedre dersom enkelte spørsmål og påstander hadde blitt tatt ut. Det er ikke nok med én undersøkelse for å si noe sikkert om et forskningsspørsmål. Da læring er et komplekst tema, ville det vært svært interessant å gjennomføre flere undersøkelser på dette temaet, hvor man eventuelt brukte andre teoretiske innfallsvinkler til å studere sammenhengen mellom individuell læring og organisasjonslæring.