Abstract
En analysemetode for måling av ganciklovir (GCV) i plasma, urin og dialysat ble utviklet og validert. Metoden ble utarbeidet med hensikt til bruk i en pågående farmakokinetisk studie.
Prøveopparbeidelsen besto av fast-fase ekstraksjon på hydrophilic-lipophilic balance (HLB)-kolonner. Til separasjon av GCV ble det benyttet omvendt fase high performace liquid chromatography (HPLC) hvor kolonnen var av typen Zorbax SB-Aq. Som intern standard (IS) ble det benyttet aciklovir (ACV). Mobil fase besto av 90 % fosfatbuffer pH 2,1 tilsatt heptansulfonsyre som motion og 10 % acetonitril (ACN).
Valideringen av metoden ga tilfredsstillende resultater i henhold til krav gitt av Food and Drug Administration (FDA). Utbyttet var mellom 44,4 ± 4,9 % og 48,1 ± 2,4 % for GCV og 46,7 ± 3,7 % for IS. Nøyaktigheten viste et relativt avvik mellom -10 % og -14,7 %. Presisjonen ble uttrykt ved variasjonskoeffisienten (CV), og var mellom 10,2 % og 12,6 %, og mellom 1,5 % og 15,8 % for henholdsvis interdag og intradag. Laveste kvantifiseringsgrense (LLOQ) ble bestemt til 0,1 ug/mL. Presisjonen var 2,9 % CV og nøyaktigheten 17,5 % (relativt avvik). Standardkurvene viste god linearitet for plasma, urin og dialysat med regresjonskoeffisienter (R2) bedre enn 0,993. Tre fryse-tine sykluser påvirket ikke stabiliteten til stoffene, og postpreparativ stabilitet ga en maksimal relativ konsentrasjonsforadnring på 5,5 %.
Etter valideringen var utført ble metoden benyttet til analyse av plasmaprøver fra transplanterte pasienter i en klinisk studie. Det oppsto en del problemer under analysen av pasientprøverne. Det ble derfor utført en rekke mindre justeringer av metoden, og slik den fremstår i dag vil den være godt egnet til konsentrasjonsmålinger av GCV i plasma, urin og dialysat.
Til sammen ble det analysert plasmaprøver fra 41 pasienter, hvorav 21 ble behandlet med intravenøs GCV og 20 med peroral VGCV. For 2 av pasientene som fikk GCV og 2 av de som fikk VGCV ble det innenfor 3 doseintervall samlet flere prøver enn hos de resterende pasientene. Hos disse pasientene kunne konsentrasjonsmålingene gi informasjon om eksponering av legemidlet over en kortere tidsperiode, AUC0-24.
Pasientprøvene skulle brukes til populasjonsmodellering ved hjelp av NONMEM. Grunnet begrenset tid til disposisjon ble det forsøkt satt opp én-og to-kompartmentmodeller kun for 19 av de pasientene som fikk intravenøs GCV. Det ble tatt utgangspunkt i at parameterne vekt, høyde og kroppsoverflate (BSA) er assosiert med distribusjonsvolumet (Vd), og at clearance (CL) assosieres med nyrefunksjonen. Modellen beskriver ikke på nåværende tidspunkt farmakokinetikken til GCV og VGCV siden modellen ikke er optimalisert, men videre utvikling av modellene vil forhåpentligvis gi bedre estimater av de farmakokinetiske parameterne.