Abstract
1. Problemstilling og bakgrunn for valg av oppgave
Oppgavens problemstilling er:
"Hvilken betydning har elevorganisering og ledelse for lærersamarbeidets innhold og form?"
Jeg studerer altså lærersamarbeid i forhold til to variabler; elevorganisering og ledelse. Bakgrunnen for mitt valg av oppgave er at bestemmelsen om klasser og klassedelingstall nå er opphevet og erstattet med en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform. Dette har gjort handlingsrommet for den enkelte skole og kommune større og kan resultere i større ulikhet i organiseringsformene rundt om i landet. Jeg har ønsket å studere hvilken betydning den organiseringsformen man har valgt har for lærersamarbeidet. Videre har Kvalitetsutvalget understreket at det trengs et godt lederskap som evner å ta i bruk lærernes kompetanse i arbeidet med måloppnåelse i skolen. Jeg har derfor ønsket å studere hvilken betydning ledelse har for lærersamarbeidet.
2. Teorigrunnlag
Jeg har tatt utgangspunkt i Etienne Wengers teori om praksisfellesskap, Cato Wadels teori om læringsforhold og Carl Cato Wadels teori om pedagogisk ledelse for å drøfte mitt materiale i forhold til problemstillingen. Analysearbeidet er gjort ut fra Wengers tre elementer i et praksisfellesskap: felles virksomhet, gjensidig engasjement og felles repertoar.
3. Metode/data
Dette er en kvalitativ, sammenliknende studie. Jeg sammenlikner to skoler med hensyn til lærersamarbeid, elevorganisering og ledelse. Den ene skolen benytter ordinær klasseorganisering og den andre storklasser. Jeg har foretatt fire dybdeintervjuer, en lærer og en fra ledelsen ved hver av skolene. Intervjuene ble tatt opp på bånd og senere transkribert av meg selv. Jeg har benyttet en teorigenerert analysemetode der jeg har sortert materialet ved hjelp av to matriser. Disse har jeg har utarbeidet på grunnlag av teoretiske begreper. Empirien består av utskrifter fra fire dybdeintervjuer.
4. Resultater
Mine funn viser at samarbeidet ved de to skolene har ulikt innhold og form. Dette viser seg først og fremst gjennom at lærerne som arbeider med storklasse trenger en større grad av samordning rundt det daglige arbeidet med elevene enn lærerne som jobber med ordinærklasse. Videre viser mine funn at ledelsen ved den skolen som arbeider med storklasser i større grad har fokus på teamarbeid enn ledelsen ved den skolen som har ordinærklasser. Dette vises først og fremst gjennom hvordan de setter sammen team og hvilket fokus de har på teamarbeid som tema i løpet av skoleåret. På skolenivå arbeider de to ledelsene svært likt i forhold til pedagogisk utviklingsarbeid, i forhold til å skape samarbeidsarenaer i personalet og i forhold til å få skolen til ”å henge sammen som skole”.