Abstract
I 1997 ble KRL-faget innført som et nytt religionsfag i den norske skolen. Sju år senere, i 2004, ble det innført et forbud mot religiøse symboler i den franske skolen (laicité-loven). To politiske beslutninger som tilsynelatende bare har det til felles at de griper inn i den offentlige skolen, blir i denne oppgaven sammenliknet. Ved en analyse av forarbeidet til KRL-faget og laïcité-loven – utredningene Identitet og dialog (1995) og Laïcité et République (2004) – kommer det frem at begge vedtakene hviler på en antagelse om at felles verdier er en forutsetning for harmoniske, flerkulturelle samfunn. Videre viser analysen at verdigrunnlaget i både Norge og Frankrike knyttes til menneskerettigheter og demokratiske verdier som frihet og likhet. Det paradoksale er imidlertid at landene identifiserer disse verdiene med forskjellige tradisjoner. I Norge blir felles verdier knyttet til en kristen kulturarv. I Frankrike derimot, forbindes felles verdier med en sekulær tradisjon og begrepet laïcité.
Et vesentlig spørsmål i denne oppgaven er hvorfor det norske og det franske verdisystemet begrunnes i forskjellige tradisjoner. For å få svar på dette går jeg historisk til verks og redegjør for sekulariseringsprosessene i Norge og Frankrike på 1800-tallet. Her ligger bakgrunnen for landenes ulike forhold til religion, som forøvrig viser seg i at landene har forskjellig religionslovgivning i dag. Under sekulariseringen ble kristendommen og Den norske kirke en del av norsk nasjonal identitet. Den franske nasjonale identiteten ble derimot knyttet til Republikken og det antiklerikale, som stod i et motsetningsforhold til den franske katolske kirke.
Oppgaven har et religionssosiologisk perspektiv, og sentrale teoretikere er den franske sosiologen Jean Baubérot, den amerikanske sosiologen Talcott Parsons og den tyske filosofen Jürgen Habermas.