Abstract
Kontaktsykepleiernes arbeidsforhold sykehuset
Hensikten med oppgaven var å kartlegge kontaktsykepleiernes arbeidsforhold i sykehuset. Kontaktsykepleierne jobber til daglig som sykepleier i posten hvor studenten har sin praksisperiode. Sykepleieren har ansvar for å legge til rette for et godt læringsmiljø i praksisperioden. Jeg opplever at dette er en lite populær oppgave og lurer på om mine antakelser er riktige. Hva er i tilfelle årsaken til at veilederfunksjonen ikke betegnes som attraktiv?
Jeg har gjort en kvalitativ undersøkelse hvor jeg har intervjuet 8 sykepleierer angående deres opplevelser av kontaktsykepleierfunksjonen. Alle respondentene arbeider ved et stort sykehus, de arbeider i forskjellige sengeposterposter ved kirurgisk, ortopedisk og medisinsk klinikk.
Oppgavens problemstilling er følgende: Hvilke faktorer bidrar til å hemme eller fremme arbeidet som kontaktsykepleier? Videre er studien problematisert i fire forskningsspørsmål: Hvilken betydning har ledelse av klinikken og posten i tilretteleggingen for arbeidet som kontaktsykepleier? Hvilke faktorer ved kulturen på postene bidrar til å fremme eller hemme arbeidet som kontaktsykepleier? Hvilken oppfatning har kontaktsykepleierne av samarbeidet med universitetet? Og til slutt, hvilke kurs og kompetansetiltak tilbys og er disse relevante?
Det kommer frem av oppgaven at kontaktsykepleierne opplever kontaktsykepleierfunksjonen som en ekstra belastning i en ellers travel hverdag. Det er lærerikt og utviklende i forhold til faget å ha ansvar for studenter, men oppgaven føles likevel ”tappende”. Respondentene sier oppgaven kommer i tilegg til det arbeidet de vanligvis har i posten. Det blir ikke satt av tid eller på annen måte tilrettelagt for veilederfunksjonene. De ønsker at det skal bli satt av tid til studentveiledning og at arbeidet i større grad skal bli anerkjent som arbeid på lik linje med andre oppgaver. Sykepleierne ønsker et tettere samarbeid med universitetet hvor studentene tar sin utdanning slik at de kan få mer kompetanse i forhold til veiledning og pedagogikk.
Ut fra det som kommer frem i studien er dette i stor grad en utfordring som sykepleierlederne bør gripe fatt i. Ved å sette klare rammer for hvilke betingelser en legger for det å være kontaktsykepleier vil sykepleieren som har oppgaven i større grad bli sett og arbeidet bli anerkjent.