Abstract
Læreplanshistorisk studie som viser hvordan rom og dannelse er brukt i læreplanene fra Normalplanene av 1939 til Kunnskapsløftet.
Teorien diskuterer ulike sosiologiske og pedagogiske teorier inn mot temaet rom og dannelse.
Kommunitarisme og teknokulturell-dannelse i forhold til læreplaner og ulike teorier. Mollenhauers pedagogiske rasjonalitet er viktig for oppgavens forståelse av dannelse.
Empirien viser at læreplanene har brukt rommet på en aktiv måte, og at det har funnet sted store endringer i bruk av rommet.
Dannelsesbegrepet og bruken av elevens eget erfaringsgrunnlag for læring er utfordret i de siste læreplanene.