Abstract
Oslofjorden er en typisk terskelfjord, der miljøet er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger. Spesielt den indre delen har vært utsatt for mye forurensning, og fjordområdet har vært gjenstand for et omfattende vitenskapelig arbeid. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenfatte noe av dette arbeidet. 10 hovedfagsoppgaver og 14 andre vitenskapelige arbeider inngår i datagrunnlaget, foruten annen referert litteratur.
Stor organisk belastning på fjordsystemet kombinert med dårlig vannutskifting førte til vesentlige ødeleggelser innenfor Drøbaksterskelen på 1900-tallet. Anoksiske tilstander med produksjon av hydrogensulfid var vanlig. Flere arter forsvant fra området, andre ble sjeldne, og fiskeriutbyttet ble redusert. I tillegg kom den reduserte kvaliteten på friluftslivet (badeglede m.m.).
Problemstillingen ble avdekket allerede på starten av 1900-tallet, men de første tiltakene slo feil. Fysisk rensing av utslippene fjernet ikke næringssaltene. Den vitenskapelige forståelsen av prosessene som førte til økt planteplanktonproduksjon kom omtrent ti år for sent i forhold til forurensningstilstanden.
Først etter etableringen av Vestfjorden Avløpsselskap ved Slemmestad i 1982 og moderniseringen av Bekkelaget Renseanlegg i 2001 fjernes nitrogen og fosfor effektivt. Renseprosessene slik de fremstår i dag er mer effektive enn noen gang, og de er i stadig utvikling. Utviklingen av forurensingssituasjonen i indre Oslofjord har de siste 25 år i all hovedsak vært positiv. Dette har gitt positive utslag på fiskeriene i fjorden.