Abstract
Oppgaven tar utgangspunkt i PISA undersøkelsen fra 2003. Elevene fra Norge og Sveits blir delt inn etter prestasjonsnivå i matematikk. Det er på dette grunnlaget svarene fra elevspørreskjemaet blir analysert. Analysen tar utgangspunkt i elevenes egne vurderinger av forhold i klasserom og selvregulert læring. Det blir lagt vekt på forskjeller mellom sterke og svake elever innenfor landene, men også på hvordan sveitsiske og norske elever som presterer på samme nivå, vurderer situasjonen.
Analysen viser overraskende forskjeller på mange undersøkte punkter. Det er spesielt svarene fra de svake norske elever som gir rom for ettertanke.