Abstract
SAMMENDRAG
Reaktive oksygenforbindelser (ROS) skader DNA og medfører mutasjoner i gener som koder for proteiner med celledelingskontroll. Slike proteiner kan stimulere cellevekst og cellene deler seg kontinuerlig. Det dannes en svulst, tumor. En svulst kan være godartet (benign) eller ondartet (malign). En malign svulst kalles cancer eller kreftsvulst.
Det er nylig foreslått at ROS er involvert i svulstmetastase. Vekstfaktorer, cytokiner og tumorpromotere induserer ROS dannelse og ROS aktiverer mange viktige signaltransduksjonsveier som mitogen-activated protein kinase (MAPK) og phosphoinositide 3-kinase (PI3K) kaskade i cellene. Disse kaskadene aktiverer ulike transkripsjonsfaktorer i cellekjernen som bidrar til transkripsjon av gener som stimulerer tumorprogressjon og invasjon. I tillegg kan ROS utløse angiogenese og uttrykking av gener, bl.a. vasular endothelial growth factor (VEGF) som er assosiert med angiogenese.
Det ble syntetisert triazoler som har strukturlikhet med combretastatin, et cytotastikum, og noen enkle antioksidanter. Cellelinjen PC12 fra rotte feokromocytom ble brukt i dette forskningsprosjektet. Det er godt kjent at under serum deprivasjon av PC12 celler, genereres mye ROS. Gjennom forskningsprosjektet ble det vist at de ulike syntetiserte stoffene reduserte ROS i ikke depriverte PC12 celler, men i mindre grad ved serum deprivasjon. De har da antioksidant effekt.
De syntetiserte triazolene har en lignende kjemisk struktur som combretastatin derivater. Det er kjent at ulike combretastatin derivater hemmer tubulin polymerisering, og at de brukes mot kreft. Det var derfor forventet at de syntetiserte triazoler skulle ha lignende effekt som combretastatin. Siden PC12 celler er en type kreftcelle, var det en god modell for å teste syntetiserte triazoler sin effekt på tubulin polymerisering. Western Blot metoden ble valgt for gjennomføring av dette forsøket. PC12 celler ble eksponert for triazoler i 4 timer. Deretter ble det gjort ekstraksjon av monomer tubulin og polymer tublin. Det ble kjørt Western Blot av monomer og polymer. Dette ble siden kvantifisert. Forholdet mellom monomer og polymer tubulin kan vise hvilken grad ulike triazoler har hemmende effekt på mikrotubuli i PC12 celler. Resultatene ble sammenliknet med kjente cytostatika som colchicine, taxol og combretastatin A-4. Triazolene ble vist å ha både antioksidant effekt og hemmende effekt på tubulin polymerisering. Denne kombinasjonen kan være gunstig for kreftbehandling. Videre ble det vist ved cytotoksisitetstesting i PC12 celler at noen av de syntetiserte triazoler var toksiske for cellene. De mest toksisk var de beste mikrotubulihemmere.