Abstract
I 2001 så Europa starten på det som ble karakterisert som den 5. Balkankrigen. Denne gangen var det den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia som stod for tur. Et til dels blodig albansk opprør som først hadde blitt ansett som et lokalt problem, var i ferd med å dra hele landet inn i full borgerkrig.
Det var to ting som vekket min interesse. For det første ønsket jeg å forstå bakgrunnen for den situasjonen som utartet seg i Makedonia våren 2001.
Tilnærming til dette temaet vil baseres på Ernest Gellners nasjonalismeteori (Gellner, 1997). Jeg ønsker derfor å plassere Makedonia inn i hans kulturhistoriske analyse. Dette for å se om årsaken til konflikten i landet kan tilskrives hans antagelse om at higen etter det nasjonalistiske ideal – en stat, en kultur, i et etnisk heterogent område, er oppskrift på konflikt.
Den andre tingen som var klart for meg var at jeg ønsket å følge den fremtidige utviklingen i Makedonia. Hovedtesen i denne sammenhengen var at volden i det tidligere Jugoslavia i større grad produserte uforenlige identiteter, enn at den var et resultat av uforenlige identiteter.
Denne tesen utforsket jeg ved å svare på følgende problemstilling:
Hvilke konsekvenser hadde konflikten (volden) i Makedonia, satt i sammenheng med grensedragningen mellom den albanske og makedonske gruppen?
Den generelle målsetningen var å forstå de tragiske konfliktene på Balkan etter kommunismens fall. Det å kombinere Gellners kulturhistoriske nasjonalisme teori, med teorier tilknyttet grensedragning mellom etniske grupper (eksempelvis Barth, 1969) anser jeg som en fruktbar tilnærming.