Abstract
Denne oppgaven har til hensikten å belyse hvordan innføringen av bistandsformene budsjettstøtte og sektorprogrambistand har påvirket Malawis mulighet til å ta eierskap i den bilaterale bistandsrelasjonen til Norge i løpet av perioden 1998 2005.
Malawis mulighet til å ta eierskap i bistandsrelasjonen er blitt definert som Malawis handlingskapasitet i bistandsrelasjonen. Malawis mulighet til å ta eierskap er blitt analysert ved hjelp av en moderat konstruktivistisk tilnærming og et maktteoretisk rammeverk i tråd med Michael Barnett og Raymond Duvall (2005). Det maktteoretiske rammeverket danner grunnlaget for de fire makttypene: tvangsmakt, institusjonell makt, strukturell makt og produktiv makt. Ved å analysere den endrede maktrelasjonen som oppstår ved innføring av budsjettstøtte og sektorprogrambistand identifiserer jeg effekter som har formet Malawis mulighet til å ta eierskap. Funnet fra analysen er at Malawis mulighet til å ta eierskap i bistandsrelasjonen til Norge har økt i løpet av perioden 1998 - 2005. Dette kommer av Malawis økte kapasitet til politikkutforming.
En implikasjon for eierskap som analytisk begrep er at det må skilles mellom eierskapet bistandsmottaker har i bistandsrelasjonen og eierskapet bistandsmottaker har i relasjon til samfunnet det er en del av.