Abstract
Fagområdet for denne oppgaven er elektronisk styring, hvor formålet ligger i å analysere hvordan politikken og offentlige organer tilpasser seg nye, digitale kommunikasjonskanaler. Konkret studerer jeg her tilbudet av innovative funksjoner på norske kommunale hjemmesider. Problemstillingen er som følger:
Hva kan forklare kommunenes ulike grad av innovasjon i implementeringen av elektroniske demokrati- og servicefunksjoner på internett?
Spørsmålet har sitt interessegrunnlag i både teoretiske og politiske forhold. Med tanke på det første har debatten stått om hvorvidt ny teknologi, og særlig internett, kan fungere revitaliserende både innen demokrati og forvaltning. En del har hevdet at nettets muligheter til flerveis kommunikasjon mellom mange brukere vil kunne virke positivt med tanke på politisk opplysning og deltakelse. Politikere kan uttrykke sine meninger uten å gå gjennom de tradisjonelle mediene og elektroniske fora kan brukes til politisk debatt. I tillegg har det også vært argumentert for at bruk av IKT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå effektiviseringsgevinster i offentlig forvaltning. Dette vil kunne skje gjennom digitalisering av administrativ kommunikasjon mellom brukere og forvaltningen, f.eks gjennom elektronisk søknadsbehandling og publisering av arkiver på web. Disse synspunktene har blitt viet mye oppmerksomhet av ulike norske regjeringer de siste årene. Økt bruk av IKT innen offentlig forvaltning har derfor blitt et politisk satsingsområde med sikte på å oppnå økonomiske innsparinger, men også å heve den ”brukervennlige” profilen til offentlige organer gjennom å tilby samlet informasjon på nett.
Den ovennevnte utviklingen representerer en særskilt utfordring for kommunene, både som demokratiske institusjoner og produsenter av viktige velferdstjenester. Utvikling av IKT-løsninger er ikke en kjerneoppgave i kommunenes virksomhet, men de blir allikevel stilt overfor et fornyingspress også på dette området. Spørsmålet blir derfor hvem som klarer å være innovative i sitt tilbud av elektroniske tjenester på nett.
For å komme nærmere et svar på dette benytter jeg en forklaringsmodell bestående av fem hypoteser. Disse knytter seg henholdsvis til kommunens omgivelser, ressurser og struktur samt graden av outsourcing og New Public Management-orientering. Metodevalget for oppgaven er statistisk regresjonsanalyse. Den avhengige variabelen er en innovasjonsindeks som er utviklet med grunnlag i resultatene fra Hjemmesideundersøkelsen 2006. Dette prosjektet ble gjennomført ved Institutt for statsvitenskap, UiO høsten 2006 og var en analyse av samtlige norske kommuners hjemmesider. Hver side ble kontrollert for omtrent 100 ulike punkter som måler innholdet av politisk, administrativ og juridisk informasjon samt ulike typer funksjonalitet. Av disse benytter jeg kun et utvalg.
Analyseresultatet i denne oppgaven viser en tendens til at de folkerike kommunene ligger lengst framme i å tilby innovative nettjenester, noe som kan knyttes til at ulikheter i kommunenes omgivelser skaper forskjellige behov for elektronisk innovasjon. Samtidig ser man óg tegn til at en positiv holdning til bredere forvaltningsreformer (NPM) medfører høyere innovasjonsnivå på de kommunale hjemmesidene.