Abstract
SAMMENDRAG
Etter lang tid med forfølgelser i Europa ankom Amsih USA tidlig på 1700 tallet. Et spørsmål som ofte stilles i dag er: hvordan overlever dette lukkede og homogene anabaptistsamfunnet i et av verdens mest moderniserte land? Amish er blitt en turistattraksjon, deres levesett bryter med de ellers industrialiserte omgivelsene. De fleste Amish lever av manuelt gårdsarbeid, elektrisitet forbys, og fremkomstmiddel er hest og vogn. Husene er oftest hvite, omringet av en stor plen med rekker av klessnorer hvor klær henger til tørk året rundt. Medlemmene av Amsihsamfunnet er lett gjenkjennelige med sin karakteristiske enklekledning og livsstil, å leve Amish er som turguidene lokker med: ”en reise tilbake i tid”.
Avhandlingen tar utgangspunkt i et Old Order Amishnabolag (Orchard) i Wisconsin, USA. Etter 6 måneders feltarbeid ble det klart at grensesetting fyller store deler av en Amish hverdag. Avhandlingen belyser ulike strategier Amish bruker i kampen for å opprettholde kulturelle grenser og tradisjoner. Ved hjelp av empiri fra Orchardnabolaget settes fokus på hvordan barneoppdragelse og lek er med på å danne et grunnlag for Amihsamfunns videre eksistens. Videre beskrives det hvordan hukommelsens krefter er med på å samle Amsih på tvers av ulike trosretninger og legitimerer dereslivsverdier. Det belyses også hvordan hukommelse kan være med på å opprettholde et skille mellom nabolag, samtidig som den kan være grunnlag for strid innen nabolag. Også dynamikken i vennskapet mellom Amish og english (ikke amish)viser seg å være en viktig brikke i grensearbeidet.
Tilslutt tar avhandlingen for seg hva som skjer når kulturelle grenserbrytes. Avhandlingen retter fokus på at selv tilsynelatende homogene samfunn gir rom for signifikante individuelle særtrekk. For å forstå samfunn og deres dynamikk, må individene bli synlige i teksten. Et slikt grep får frem at grensesetting ikke alene er overlatt til overhengende maktsurkturer og institusjoner.