Abstract
Denne oppgaven undersøker hvordan en ny filmopplevelse i fransk filmproduksjon har utfordret publikum med ubehag. Ulike perspektiver har blitt foreslått i offentligheten for å forklare fenomenet, men den emosjonelle gjennomslagskraften i opplevelsen av filmene har sjeldent blitt diskutert i seg selv. Denne oppgaven foreslår identifikasjon som en uutforsket side ved ”New French Extremity” og bruker to filmer som et utgangspunkt for diskusjon. Alene mot alt fokuserer tilskuerens sympatier overfor en nihilistisk og seksuelt pervertert hovedperson, som tilskueren sjokkerende nok opplever følelsemessig gjenkjennelse i. Knull meg utløser sterke kroppslige reaksjoner overfor sine hovedkarakterer og filmen aktiverer ikke-vilje styrte empatiske følelser overfor grusomme voldshandlinger. Begge filmene undersøker marginalene i det franske samfunnet med tematikker hentet fra virkeligheten. Måten som karakterens virkelighet er skildret på, er i tilegg influert av et hypernærværende kamera som fremhever og forvrenger virkeligheten gjennom eksess. Analysen i denne oppgaven viser at filmene utfordrer tilskueren psykologisk så vell som kulturelt med karakterens synsvinkler.
This thesis examines the way a new movie experience in French filmproduction has tested the audience with discomfort. The public has suggested different perspectives to explain the phenomena, but the emotional impact of these films as movie experiences have seldom been brought up to discussion. This thesis suggests identification as an unexplored aspect of the”New French Extremity” and uses two films as the vantage point of discussion. I Stand Alone focuses the spectator’s sympathies towards a nihilistic and sexual perverted protagonist with whom the spectator shockingly experiences emotional recognition. Fuck Me triggers strong bodily emotions towards its protagonists which engage certain involuntary emphatic feelings in gruesome acts of violence. Both films examine the marginal’s of contemporary French society with thematics situated within the real. The way the characters reality is depicted is furthermore influenced by a hyperpresent camera which highlights and distorts reality through excess. The analysis of this thesis shows that the movies test the spectator psychologically as well as culturally with the characters point of views.