Abstract
Utgangspunktet for denne oppgaven var å undersøke fremveksten av nye forklaringsmodeller innenfor studiet av velgeratferd de siste tiårene, med hovedfokus på de verdistrømningene som har rot i det postindustrielle samfunn; ”ny-politikk”-verdiene. Jeg har derfor sett nærmere på ”ny-politikk”-verdiers betydning for partivalg i land som Frankrike, Tyskland, Østerrike, Belgia og Danmark i 1990 og 1999/2000. Ved at disse verdistrømningene også kobles til fremveksten av nye politiske partier som grønne/venstreradikale og høyreradikale partier, valgte jeg å sette fokus på følgende hovedproblemstilling: Er det de nye eller de gamle partifamiliene som polariserer verdikonflikter med rot i det postindustrielle samfunn? Denne hovedproblemstillingene har blitt testet ved hjelp av komparativ, kvantitativ metode. Mens partivalg har blitt operasjonalisert ved hjelp om spørsmålet om velgerintensjon, så har verdier blitt operasjonalisert ved hjelp av Ingleharts materialisme/postmaterialisme indeks, Flanagans frihetlige/autoritære indeks og en indeks som måler holdninger til natur- og miljøvern konstruert av Oddbjørn Knutsen.
Funnene i tilknytning til oppgavens hovedproblemstilling viste at det ikke nødvendigvis var ”ny-politikk”-partiene som polariserte de ulike verdiindeksene innenfor ”ny-politikk”-dimensjonen. Konservative og kristendemokratiske partier hadde nemlig både et mer autoritært og materialistisk elektorat enn de høyreradikale partiene samlet sett. Analyseresultatene viste allikvel stor konsistens mellom de ulike partifamilienes plassering på de tre indeksene, og at grønne/venstresosialistiske partier hadde både det mest grønne, frihetlige og postmaterialistiske elektoratet. Jeg fant samtidig sterke korrelasjonene mellom avhengig og uavhengig variabel som også viste seg å være relativt stabile over tid i alle de fem landene- et funn som pekte i retning av at disse verdiene utgjør en viktig forklaringskraft for folks partivalg.
Jeg testet også flere andre hypoteser i forlengelse av min hovedproblemstilling. Ved å inkludere kjønn, alder og utdanning som uavhengige variabler i min analyse kartla jeg for det første at en stor andel av forklaringskraften til de sosiostrukturelle variablene på partivalg gikk via verdier. Resultatene fra en binomisk logistisk regresjonsanalyse der grønne/venstresosialistiske partier var tildelt verdien 1 og alle andre partier verdien 0, viste samtidig at både yngre og høyt utdannede både var mer opptatt av grønne, frihetlige og postmaterialistiske verdier, og at de også hadde en større tilbøyelighet til å stemme på grønne/venstresosialistiske partier. Ingleharts gruppemobiliseringshypotese kan derfor sies å ha fått støtte av mitt datamateriale.