Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling:
På reservebenken? refererer til elever som er tilbake i den vanlige skolen etter en periode i eksternt tiltak. De praktiske rammene i oppgaven er et lokalt kompetanse - senter som har både eksterne tiltak og spesialpedagogisk veiledningskompetanse. Skolepolitiske retningslinjer vektlegger betydningen av en inkluderende skole. Gjennom praksis i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet i grunnskolen, har vi erfart at det er sprik mellom nevnte skolepolitiske retningslinjer og eksisterende tilbakeføringspraksis. Oppgaven fokuserer på kompetansesenterets hjelp til mottakerskolene slik at flere elever skal få mulighet til tilbakeføring. Formålet med oppgaven er å forbedre tilbakeføringspraksis. Problemstillingen er todelt:
1. Hvilke forventninger om hjelp fra det lokale kompetansesenteret kommer til uttrykk hos mottakerskolen, kontaktlærer og rektor, når det er aktuelt å tilbakeføre elever fra kompetansesenterets eksterne tiltak?
2. Hvordan er det mulig for det lokale kompetansesenteret å bidra med veiledning i klasseledelse slik at flere elever får mulighet til tilbakeføring?
Teori og empiri:
Tilbakeføring er lite utforsket og litteraturtilfanget er begrenset. For å finne svar på problemstillingene har vi valgt teori om inkludering, systemforståelse, tilbakeføring, veiledning og inkluderende klasseledelse.
Metode:
Oppgavens design er et sammensatt case studie med tre analyseenheter. Den har en kvalitativ tilnærming med intervju som metode for innsamling av data. Vitenskapsteoretisk plasseres den innenfor en fenomenologisk og hermeneutisk ramme. Informanter har vært rektorer og kontaktlærere fra samme skole. Vi har gjennomført to runder med intervjuer, en knyttet til hver av problemstillingene, til - sammen ti intervjuer Dataene er analysert med basis i grunnprinsippene i Grounded Theory, og drøftet på bakgrunn av relevant teori og egne refleksjoner.
Resultater og konklusjoner:
Tre kjernekategorier utkrystalliserte seg i funnene: Fokus på eleven , total deltakelse og kontinuerlig forbedring . Kategoriene og betegnelsene er inspirert av kvalitetssikringssystemet Total Quality Management, som fokuserer på fire fenomener for å få suksess, her forstått som inkludering av elever som blir tilbakeført.
Fokus på eleven innebærer informantens forventning til kompetansesenteret om direkte og indirekte veiledning til eleven i tilbakeføring.
Total deltakelse innebærer informantenes forventning om møtevirksomhet, samordning av mål og planer for eleven, tilgjengelighet fra kompetansesenteret og gjensidighet i samarbeidet.
Realiseringen av inkluderingsidealene hviler i stor grad på læreren. Veiledning i klasseledelse er ment å være et bidrag til forbedring av lærerens inkluderende praksis. Kontinuerlig forbedring uttrykker informantenes tanker om veiledning i klasseledelse ved tilbakeføringer. Med utgangspunkt i deres svar, ser vi at det vil være mulig for det lokale kompetansesenteret å bidra med veiledning i klasseledelse til mottakerskolen på følgende områder: Refleksjonsarbeid, gjenoppbygging av relasjoner mellom lærer og elev, oppbygging av struktur, relasjonsbygging mellom elevene, økt sosial kompetanse i klassen, objektivitet, bevisstgjøring av lærernes metakommunikasjon, forståelse for kompleksiteten i skolekonteksten, vurdering av skolens mottakerkompetanse og bevisstgjøring av lærerrollen.
Med TQM som forståelsesramme mener vi at ved å ha fokus på eleven, total deltakelse, kontinuerlig forbedring og kompetanseheving, det fjerde elementet i TQM, vil mulighetene øke slik at flere elever kan tilbakeføres. Likeledes bekrefter funnene våre at betydningen av inkluderende klasseledelse for elever med problematferd generelt, også gjelder for elever i tilbakeføring.