Abstract
Denne oppgaven studerer det politiske grunnlaget for samlingsregjeringen av 2005 mellom Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV), gjennom et konfliktlinjeperspektiv.
Siktemålet med studien er å undersøke hvorvidt grunnlaget det politiske styringssamarbeidet mellom Ap, Sp og SV i 2005 er bedre enn i 1985, og følgende problemstillinger vil undersøkes:
Hvor sterkt står tradisjonelle og ”nye” politiske konfliktlinjer i partiene i 2005, og hvor stor synes den politiske ”avstanden” mellom partienes programfestede politikk?
Det antas at ”den politiske pakken” som hvert av partiene bærer med seg inn i dette regjeringssamarbeidet, vil fremgå av partienes partiprogram for Stortingsperioden 2005-2009. Partienes vektlegging av og posisjon langs gamle og ”nye” konfliktlinjer i disse programmene vil kunne fortelle noe om partienes politikk og avstanden mellom partiene i det politiske rom.
Undersøkelsen baserer seg på komparativ innholdsanalyse, der Ap, Sp og SV sine partiprogrammer for 2005 og 1985 analyseres både kvantitativt og kvalitativt.
Oppgavens generelle funn indikerer at partiene har nærmet seg hverandre i vektlegging av og posisjon langs tradisjonelle og ”nye” konfliktlinjer mellom 1985 og 2005 Selv om tradisjonelle konfliktlinjer i 2005 står svakere enn i 1985, og ”nye” konfliktlinjer står sterkere, er det ingen tegn til realignment i de tre politiske partiene. Ap, Sp og SV sine konfliktlinjeprofiler er fortsatt gjenkjennelige i forhold til partienes historiske grunntrekk.
Den økonomiske venstre—høyre dimensjonen synes å være et sentralt grunnlag for dette politiske samarbeidet, mens eksempelvis sentrum—periferi og miljøpolitikk fremstår mindre betydningsfulle. Ap, Sp og SV sine bevegelser i forhold til konfliktlinjer kan ha hatt en positiv effekt på partienes beslutning i 2005 om å danne samlingsregjering.