Abstract
Denne studien retter oppmerksomhet mot hvordan de nedre delene av Akerselva over lang tid har vært et sted for marginale kulturer. Dette området i Oslo indre øst har de senere årene av offentlige og private aktører blitt siktet inn som et problemområde i byen. Bakgrunnen for dette har vært at området har vært åsted for en opphopning av kriminalitet, dopsalg og marginale gatekulturer. Dette er ikke noe nytt. Nedre Akerselva er en del av Oslo hvor marginale kulturer og sosial elendighet har dype røtter. En kontinuitet av kulturer på siden av storsamfunnet kan spores i disse omgivelsene tilbake til tiden da industrien festet seg langs elva på midten av 1800-tallet.
I oppgaven settes det spørsmål ved hvorfor nettopp denne delen av byen har virket samlende for marginale gatekulturer. Hvorfor etablerte dette området seg som et sted for marginale eksistenser? Og hvordan har området blitt opprettholdt som et marginalt sted? For besvare disse spørsmålene blir det rettet et analytisk blikk mot historiske og samtidige prosesser i Akerselvaområdet.
Analysen presenteres i tre deler. I første del settes det fokus på den historiske utviklingen av marginale uttrykk ved Akerselva. Etableringen av marginalitet settes i sammenheng med segregering og fordeling av ulikhet i byen. Fremvekst av industri, arbeidsinnvandring, og byens politiske struktur får fokus som sentrale momenter. I tillegg legges det vekt på at en tidlig etablering av tiltak med velferds- og kontrollsiktemål hadde en rolle når marginaliteten festet seg ved elva. Avindustrialisering og betydelige områdemessige endringsprosesser i etterkrigstiden forstås som faktorer ved videreføringen av marginale kulturer.
I andre del rettes det fokus mot hvordan en noen faktorer i den senere tid kan forstås å ha opprettholdt rom for gatemiljøer ved Akerselva. I det offentlige ordskiftet har spesielt Oslopolitiet lagt vekt på at en del fysiske kvaliteter ved området åpner for marginale miljøer. Det blir rettet blikk mot dette samtidig som sosiale og kulturelle aspekter trekkes med.
I siste del vektlegges et gatenært perspektiv på gatemiljøers bruk av Akerselva. Det pekes på hvordan gatemiljøer benytter bylandskapet med bakgrunn i bestemte strategier og formål. Fokus rettes mot det som kan forstås som et brudd i gatemiljøenes bruk av Akerselva. Mens miljøene tidligere syntes å benytte området for å skjerme seg fra storsamfunnet, så har det de siste årene vært en dreining mot mer entreprenørorienterte gatepraksiser. Et slikt skifte settes i sammenheng med at området har vært åsted for større endringsprosesser med preg av gentrifisering og revitalisering.