Abstract
Salomos Ordspråk (Proverbia) har 31 kapitler, og består av to deler; den ene begynner med kapittel 10, og står som ordtak, mens kapitlene 1-9 er en generell parenese om å akte på visdommen. Kapitlene 1-7 er en fars formaning og råd til en ung og uerfaren sønn, mens 8-9 hovedsakelig består av fru Visdoms tale, og beskrivelse av henne og fru Dårskap.
I Proverbia 1-9 har jeg sett at kvinneskikkelsene er sentrale, og jeg har derfor valgt å se nærmere på disse. Jeg legger vekt på den fremmede kvinne i kapittel 1-7, og relaterer henne til fru Visdom og fru Dårskap.
Den fremmede kvinne presenteres i fire perikoper. Etter avgrensingen av disse ser jeg på hvilke motiver som kjennetegner kvinnen - hvordan hun beskrives i teksten.
Når det gjelder metode, arbeider jeg med den foreliggende komposisjonen og driver nærlesning av denne, fremfor å bruke en tradisjonshistorisk tilnærming og å operere med litterære sjikt. Jeg arbeider derfor med en tekst som gjennom tradisjonen har blitt oppfattet som et skrift av Salomo.
Oppgaven starter med oversettelsen av perikopene om den fremmede kvinne. Deretter kommer avgrensning av perikopene før arbeidet med karakteristiske trekk ved den fremmede kvinne. I del 5 ser jeg på den fremmede kvinnes funksjon i teksten, og i del 6 trekker jeg inn fru Visdom og fru Dårskap. Til slutt, i del 7, presenteres noen refleksjoner jeg har gjort meg i løpet av arbeidet med den fremmede kvinne og Proverbia 1-9.