Abstract
Sammendrag
Undersøkelsen fokuserer på mulighetene som finnes ved å anvende kunstnerisk virksomhet i barnehager for å styrke barns læring, vekst og psykiske helse.
Temaets relevans
Psykiske lidelser og vansker fremstår som et av Norges største helseproblemer (Thuen og Aarø 2001). Tallene er høye og en av tre uføretrygdede har en psykiatrisk hoveddiagnose (ibid). Hvis den offentlige sektor kan minimalisere disse vanskene gjennom forebyggende tiltak, vil dette være verdifullt for å ivareta utsatte individer, og det samfunnsøkonomiske perspektivet. Tidlig intervensjon for å styrke barns motstandskraft (resiliens) kan være en egnet måte å arbeide på. Resiliensforskning viser at kreativ utfoldelse er en faktor som hyppig er representert blant mennesker som utvikler god psykisk helse til tross for risiko. Bevisst satsing på kreativ virksomhet kan muligens ha en forebyggende effekt. Barnehagen kan være en naturlig arena for dette da kreativitet er en del av rammene, hvor de fleste barn er deltagere. Vi ønsket å undersøke hvordan kreativ virksomhet i barnehagen kan fremme barns muligheter, styrker og deres psykiske helse.
Følgende problemstilling med tre underspørsmål, ligger til grunn for denne studien:
Kan kreativitet benyttes som forebyggende tiltak for å styrke den psykiske helsen hos barnehagebarn?
1. Hva innebærer kreativ virksomhet innen barnehagens settinger?
2. På hvilke måter kan kreativitet påvirke barnehagebarns vekst, læring og positive opplevelser? 3. Hvordan kan kreativ virksomhet tilrettelegges for å styrke barnas psykisk helse?
Metode/analyse og teoretisk referanseramme
Fem barnehagestyrere/pedagogiske lederes fenomenologiske beskrivelser av kreativitet ga en forståelse av dette. Gjennom kvalitativt intervju fikk vi deres erfaringer, tanker og refleksjoner, som ble supplert med observasjon på tilsvarende steder. Giorgis (1985) analysemetode ble anvendt ved analyse og tolkning av datamaterialet. Den teoretiske referanserammen er basert på en helsefremmende og positivt forankret pedagogikk. Sentrale begreper er salutogenese (Antonovsky 1996, 1998), resiliens (Borge 2003), positiv psykologi/ pedagogikk (Befring 2005, Brudal 2006). Kreativitet ble sett ut fra Mooneys (1963) 4 perspektiver (person, miljø, produkt, prosess). Psykisk helse tok utgangspunkt i den store satsingen ”… sammen om psykisk helse…” (2003) og flytforskning av Knoop (2002) og Csikszentmihalyi (1997).
Resultater
Kreativitet i barnehagen ble beskrevet som mangfoldig. Informantenes bakgrunn, forståelse og daglige arbeid med kreativitet varierte og ble betonet ulikt fra aktiviteter som Reggio Emilia, musikk eller bruk av språk. Felles var den helhetlige plattformen i barnehagen som ga rom for eksperimentering/problemløsning via lek og frie aktiviteter. Prosessen i virksomheten fremstår som mest sentral for å fremme kreativitet gjennom felles opplevelser og samspill, medvirkning og problemløsning. Gode kreative aktiviteter ble vurdert som bidrag til positive mestringsopplevelser innen atferdsarena,kognitive, sosiale og emosjonelle og dermed en styrking av selvfølelsen, at man både ”er” noe og ”klarer” noe. Individuell tilrettelegging var sett som betydningsfullt for å sikre den enkeltes opplevelse av flyt. Kreative aktiviteter synes å være lette å tilrettelegge da de ikke fordret en riktig løsning og dermed minsket faren for å misslykkes. De styrket divergent tenkning og trivsel med å være i prosesser. Helhetlig bevissthet rundt kreativitet og dens rolle innen forbygging synes å være av stor relevans for å oppnå den styrkende effekten. Den kompetente voksne ble sett som sentral for å sikre bredden og kvaliteten i kreative aktiviteter. Kompetansen innebar både evnen til å finne barns unikhet samt å relatere oppgavene til deres nivå. Selv om man ikke kan vise til konkrete resultater av den forebyggende effekten i denne studien, synes deres erfaringer og opplevelser å peke på viktige faktorer innen forebygging av psykiske vansker. Dette med å fremme barnas glede, interaksjon, kognisjon og pågangsmot.