Abstract
Oppgåva handlar om leddsetningar som subjekt og objekt og syntaksteoretiske problemstillingar rundt dette. Det eldre stadiet blir fyrst skildra synkront, og deretter samanlikna med det nye diakront. Leddsetningar kan fungere som argument aleine, men svært ofte, både før og nå, dukkar dei opp saman med eit determinativ. Det vanlegaste i norrønt var da at 'þat' var kjernen i argumentet, spesielt ved leddsetningar som subjekt. I moderne norsk er 'det' reanalysert som formelt subjekt, blant anna med utgangspunkt i slike konstruksjonar. Dette heng saman med at vi nå har eit topikaliseringskrav og eit absolutt subjektskrav.
Andre hovudtema undervegs er ekstraposisjon og diskontinuerlege frasar, krav til god informasjonsstruktur, objektframflytting og grammatikalisering av 'vilja' og 'kunna'. Eg kjem også opp i mange interessante problemstillingar kring passivkonstruksjonar og inakkusative verb.