Abstract
1. Problemområde:
Denne masteroppgaven i faget Utdanningsledelse undersøker fenomenet ledelsespraksis. Min problemstilling er: Hva slags ledelsespraksis skaper retning for endringsarbeid med å produsere, introdusere og implementere Kunnskapskart?
Mitt erfaringsmateriale er fra et særskilt case, nemlig et tidsutsnitt av en endringsprosess ved en bestemt skole i Norge i 2006 – 2007. Endringsprosessen er en følge av kommunale vedtak høsten 2004 om å innføre undervisningsverktøyet Kunnskapskart på alle skoler i en kommune omdøpt Høgset. Kunnskapskart er ett av flere tiltak innenfor samtids- og utdanningsreformen Kunnskapsløftet (UFD 2004), men er et særskilt kommunelokalt tiltak.
En barneskole omdøpt til Lavlunn skole utgjør mitt case. Skolen deltar på ulike arenaer i og utenfor skolen for å samarbeide om innføringen av Kunnskapskart høsten 2007.
Aktivitetsteorien (Engeström, 1999), Spillanes (2006) ledelsespraksisteori og Gronns (2003) samhandlingsbegreper er teorigrunnlaget i denne oppgaven.
2. Metode: Jeg har valgt en kvalitativ caseundersøkelse. Dette for å få tilgang til dybdeinformasjon. Analyseenheten for min casestudie er samhandlinger som kan utspille seg i en ledelsespraksis. Ledersamhandlinger kan være på både mikro- og mesonivå avhengig av hvor omfattende og sammensatte handlingene er. Jeg velger flere metoder for datainnhenting (se pkt 3 under). Metodene triangulerer empirien, ved at jeg bruker forskjellige datasett for samme saksforhold. Undersøkelsesenhetene er de formelle og uformelle ledere
3. Kilder: Dataene henter jeg fra politiske dokumenter, veiledningsdokumenter samt nyhetsbrev fra kommunens prosjektleder, i tillegg til intervju og observasjon med og uten videoopptak. Ikke minst henter jeg erfaring fra min profesjonelle hverdag i feltet. Jeg er i fullt arbeid som undervisningsinspektør, og har frem til inneværende høst hatt tillitsverv i Utdanningsforbundet.
4. Resultater og hovedkonklusjoner:
En rekke forbehold er nødvendige for de slutninger jeg kan trekke av min
studie av hva slags ledelsespraksis som skaper retning for endringsarbeidet på Lavlunn skole i Høgset kommune. Det viktigste forbeholdet er at en case utgjør en mager og noe snever datamengde. Disse forbeholdene har jeg redegjort for i detalj i oppgaveteksten. Med disse forbeholdene kan jeg oppsummere slutningene slik: Foruten at jeg har gitt en beskrivelse av ledelsespraksis har jeg gjort følgende antakelser: Den ledelsespraksis som har utspilt seg over tid når Kunnskapskart produseres, introduseres og implementeres synes best å kunne oppsummeres ved hjelp av et nytt begrep: jeg foreslår samledelsespraksis. Det har vært omtrent 120 lærere involvert i produksjonen av Kunnskapskart og tilhørende oppgaver. Parallelt med dette har Prosjektlederen for Kunnskapskartet koordinert produksjonen, holdt nettverksmøte for utvalgte lærere, informert skoleledere og vært deltaker i SKOMP-gruppen, som utgjør Kunnskapsløftprosjektgruppen. Underveis i arbeidet er rutiner blitt både opprettet og endret. Om dette er et klart lederansvar, så er det også slik at både formelle og uformelle aktører har samvirket i den praksisen de er en del av. En samledelsespraksis er altså utviklet og denne synes å ha gitt et viktig bidrag til å skape retning, dvs. måloppnåelse.
Casestudien har gitt meg viktig lærdom, og jeg redegjør i oppgaven for mulig videre forskningsarbeid som kan være en fremtidig videreføring av det arbeidet jeg har gjennomført.