Abstract
I økende grad har den norske regional- og distriktspolitikken tatt påvirkning av teorier om innovasjon og innovsjonssystemer, der målet er å styrke det unike i regionale økonomier. Politikken skal slik rettes inn mot systemene som støtter opp om innovasjon i den enkelte bedrift, og bidra til å utløse verdiskapningspotensialet i alle deler av landet basert på regionenes spesifikke fortrinn og barrierer for næringsutvikling.
I denne oppgaven har jeg beskrevet de distriktspolitiske virkemidlene rettet inn mot bedrifter i en region bestående av seks kommuner i Nord-Trøndelag. Regionen er preget av befolkningsnedgang, store avstander og ressursavhengighet. Jeg har sett på hvordan praksisen til de to virkemiddelaktørene Innovasjon Norge og Regionalt næringsfond for Indre Namdal er tilpasset fortrinn og utfordringer i denne spesifikke regionen. Dette har jeg gjort ved å se på fordeling av pengebruk i perioden 2004-2006, samhandling mellom de to aktørene og hvordan aktørene oppfattes av bedrifter, politikere og næringslivsaktører i området. Disse dataene har jeg så brukt til å si noe om hvordan sentral distriktspolitikk kommer til uttrykk i en spesifikk region, og om disse virkemidlene er godt egnet til å utløse verdiskapningspotensialet i denne regionen.