Abstract
Denne masteroppgaven analyserer to norske ”familieromaner” fra slutten av 1990-tallet, Hanne Ørstaviks Tiden det tar (2000) og Trude Marsteins plutselig høre noen åpne en dør (2000). Formålet med oppgaven er å undersøke om, og eventuelt på hvilken måte, moderskapsdiskurser er skrevet inn i tekstene. Utgangspunktet mitt er at en litterær tekst tar opp i seg og reflekterer elementer fra samfunnet, både intensjonalt og ikke-intensjonalt, og at det er mulig å analysere disse elementene i teksten. Oppgaven er todelt. I første del undersøker jeg diskursbegrepet, med utgangspunkt i den franske idéhistorikeren Michel Foucaults teorier, og skisserer deretter en metodisk fremgangsmåte som har som formål å identifisere og analysere diskurser i litterære tekster. Denne kombinerer diskursteori, den tyske historikeren Reinhalt Kosellecks teori om ”begrepet”, den bulgarsk-franske språkfilosofen Julia Kristevas ”ideologem” og den russiske litteraturforskeren Mikhail Bakhtins romanteori. Jeg kommer frem til at karakterenes utsigelser (tale/tankepresentasjon, dialog) vil være et privilegert sted for å avdekke diskurser, og at dette kan gjøres ved å undersøke om karakterens ”stemme” skaper et semantisk mønster som kan gjenkjennes og knyttes til én eller flere diskursformasjoner. Første del inneholder også en kortfattet gjennomgang av historiske moderskapsdiskurser i Europa, som fungerer som et reservoar av ”eksempler” jeg benytter til å identifisere moderskapsdiskurser i romanene. Via den historiske gjennomgangen blir det åpenbart at moderskapets semantiske felt i det senmoderne samfunnet er splittet, og at det har oppstått to assosiasjonsnettverk med ulike knutepunkter; det ene har den naturaliserte mor som gravitasjonssenter, og det andre har den likestilte mor. Den andre delen av oppgaven består av de litterære analysene. Her viser det seg at det er mulig å identifisere flere moderskapsdiskurser i de to romanene, og at begge tekstene har forbindelser til nettopp disse to nevnte knutepunktene der hvor moderskapsdiskursene er innskrevet. Romanene avslører hvordan moderskapet, slik det er blitt formidlet via de dominerende diskursformasjonene, fungerer som en ideologisk konstruksjon som påvirker både mødrene selv og omgivelsenes forventninger til henne.