Abstract
Sammendrag
Oppgaven omhandler Sri Lanka-tamilske hindukvinners religionsut¸velse i norsk diaspora, og hvilke endringer som har inntruffet i religionsut¸velsen etter at de kom til Norge. Kvinnenes livsstadier, fra barndom til enkestadiet, og ritualer knyttet til disse, har blitt vektlagt. Det overgangsritualet som informantene vektlegger mest er markeringen av jenters f¸rste menstruasjon. Opprinnelig markerte ritualet at jenten var rede til å bli gift. I Norge er overgangen til gifteklar kvinne blitt en sosial tilstelning der festen og ikke ritualet er i fokus. Det er blitt vanlig at tamilske jenter i Norge ikke vil markere den f¸rste menstruasjonen, noe foreldrene som oftest aksepterer.
Bryllup er et annet overgangsritual som tamilkvinnene vektlegger, s¿rlig overrekkelsen av tâlien (smykket som viser at kvinnen er gift). Det er uvanlig at hindukvinner i Norge bruker tâlien daglig. De bruker den kun når de deltar på religi¸se og kulturelle sammenkomster. Endringer som har funnet sted i ekteskapsritualet er spesielt knyttet til ¸konomi. For eksempel er antall blomsterkranser som benyttes f¿rre i Norge enn på Sri Lanka fordi blomster er dyrere her.
Blant norsk-tamilene ritualiseres også enkelte hendelser i småbarns liv, som når barnet inntar den f¸rste faste f¸den, får sine f¸rste tenner og når urenheter fjernes ved barbering av hodehåret. Graviditet ritualiseres ikke på Sri Lanka, men et ritual gj¸res av tamiler i India og Norge for å hjelpe den gravide til å se frem til f¸dselen. Enkestadiet ritualiseres ikke if¸lge informantene, men enkelte enker i India og på Sri Lanka opplever stigmatisering ved at de må kle seg i hvitt, ikke får pynte seg og blir utnyttet fordi de oppfattes som syndere. Det hersker uenighet blant informantene hvorvidt hinduenker i Norge stigmatiseres på denne måten.
Oppgaven er hovedsakelig basert på intervjumateriale som er samlet inn i Bergen og Oslo. Jeg har intervjuet 13 tamilske hindukvinner fra Sri Lanka, én tamilsk mann, én indisk hindukvinne og to brahmin-prester. For å kontekstualisere eget materiale har jeg benyttet antropologiske studier fra India og Sri Lanka, og teoretiske perspektiver utviklet innenfor kvinne- og kj¸nnsforskning.
Endringer inntreffer når kulturer m¸tes. Informantene har valgt assimilasjon, tilpasning og synkretisme i m¸tet med norsk kultur. Hindukvinnene har bevart trekk ved sin tamilske identitet samtidig som elementer fra det norske samfunnet, som utdannelse og arbeid utenfor hjemmet, har blitt integrert. Tamilkvinnene jeg har intervjuet sjonglerer med kulturelle koder fra to kulturer som de velger å spille ut på ulike arenaer, og slik beholder de både sin tamilske identitet og sin nye norsktamilske.