Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er betydningen av sosial støtte på arbeidsplassen. Dette settes i sammenheng med nedbemanning og de ansattes velvære på arbeidsplassen. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Har sosial støtte på arbeidsplassen betydning for hvordan nedbemanning påvirker de ansattes trivsel og helse?
Sosial støtte omhandler positive funksjoner av våre sosiale relasjoner, og refererer til utvekslingen av blant annet omsorg, råd, hjelp og veiledning mellom for eksempel kolleger og ledere. På arbeidsplassen kan derfor sosial støtte anses både som en positiv innvirkning i de ansattes arbeidshverdag, men også som en ressurs i vanskelige og stressende situasjoner. For eksempel viser tidligere forskning indikasjoner på at sosial støtte har en positiv sammenheng med de ansattes trivsel og helse. Nedbemanning er en form for omstilling som innebærer en bemanningsreduksjon på arbeidsplassen. En slik endringsprosess medfører derfor at de ansatte som beholder jobben står i fare for å miste en eller flere av sine nære kolleger. Gitt at sosial støtte har betydning for de ansattes trivsel og helse på arbeidsplassen er det derfor interessant å se på hvordan nedbemanningen kan påvirke de gjenværende ansattes utveksling av sosial støtte. Og kan denne påvirkningen være med å forklare hvorfor nedbemanning ofte fører til dårligere trivsel og helse for de ansatte?
For å undersøke dette nærmere ser jeg først på om ansatte som har beholdt jobben etter en nedbemanning trives dårligere og/eller plages mer av helseproblemer enn ansatte som ikke har opplevd nedbemanning. Deretter undersøker jeg hvilken betydning sosial støtte har i forhold til dette. Har sosial støtte betydning for trivsel og arbeidsrelaterte helseplager? Hvis nedbemanning gir dårligere trivsel og helse for de ansatte, kan da betydningen av sosial støtte være en del av forklaringen på denne sammenhengen? Og er sosial støtte viktigere for ansatte som har opplevd en nedbemanning enn ansatte som ikke har opplevd dette?
For å besvare problemstillingen bruker jeg i hovedsak binær logistisk regresjon anvendt på datamateriale fra Samordnet Levekårsundersøkelse 2003.
Analysene viser at ansatte som har opplevd nedbemanning har mindre sannsynlighet for å trives svært godt på arbeidsplassen enn ansatte som ikke har opplevd dette. Sosial støtte øker imidlertid sannsynligheten for trivsel blant de ansatte. Derimot kan ikke de ansattes ulike muligheter for sosial støtte på arbeidsplassen forklare nedbemanningens effekt på trivsel. Betydningen av sosial støtte viser seg heller ikke å være viktigere for ansatte som har opplevd en nedbemanning enn for de som ikke har opplevd en slik endringsprosess. Når det gjelder de ansattes helse viser analysene at opplevd nedbemanning fører til økt sannsynlighet for å være plaget av ulike muskelsmerter som kommer av forhold ved arbeidsplassen. Sosial støtte har derimot ingen signifikant sammenheng med disse plagene. Dette er trolig grunnen til at de ansattes ulike muligheter for sosial støtte ikke kan forklare nedbemanningens effekt på helseproblemer, og at sosial støtte ikke er viktigere i forhold til helse for ansatte som har opplevd nedbemanning enn for de som ikke har opplevd dette. Jeg konkluderer derfor med at sosial støtte på arbeidsplassen ikke har betydning for hvordan nedbemanning påvirker de ansattes trivsel og helse.