Abstract
Bakgrunn og formål
Nylig avsluttet forskning viser at 66 % av de som gikk ut av tiende klasse i 2002 hadde oppnådd yrkes- eller studiekompetanse etter fem år. De resterende, en tredjedel, hadde enten sluttet før de var ferdige eller gjennomført uten å bestå i alle fag (Markussen m.fl. 2008). Ungdom som sluttet i videregående skole før de var ferdige hadde et klart høyere fravær i 10. klasse enn de øvrige gruppene. St.meld.nr.16 (2006-2007) viser til at sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen mangedobles dersom man ikke fullfører videregående opplæring.
Vi kan grovt sett skille mellom tre ulike grunner til fravær i videregående skole, - feilvalg (eller ikke kommet inn på førsteønsket), personlige vansker eller skolerelaterte vansker. I forskning og annen faglitteratur benyttes mange ulike begrep og definisjoner om skolefravær. I dette prosjektet brukes følgende definisjon på skolevegringsatferd: ’Barnets vegring mot å gå på skolen eller bli der hele dagen’ (Kearney 2001). Definisjonen fokuserer på selve atferden, og omfatter alle som har et problem med å komme seg på skolen, uavhengig av bakenforliggende årsak. Undersøkelsens formål er å få innblikk i elevenes egne erfaringer med skolevegringsatferd. Undersøkelsen er teoretisk sett foretatt i et mestringsperspektiv, med Antonovskys (2000) begrep ’sense of coherence’ (SOC) som det mest sentrale.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Undersøkelsens problemstilling er følgende:
Hvordan kan elevers egne erfaringer med skolevegring hjelpe oss til å møte elever med slike vansker i videregående skole?
Problemstillingen er utdypet gjennom to forskningsspørsmål:
1. Hva har vært til hjelp for elevene for å oppnå mestring av sin skolevegring?
2. Hvordan ønsker elever med skolevegring å bli møtt og fulgt opp?
Metode
For å få fram elevenes perspektiv på egne erfaringer med skolevegringen har jeg benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. Informantene består av fem ungdommer mellom 17 og 21 år som alle er elever ved tre ulike videregående skoler. Alle har, eller har hatt, stort fravær, - og med begrepsbruken i tidligere forskning representerer de et bredt spekter av fraværsproblematikk. Datamaterialet har blitt kategorisert med bakgrunn i noen av grunnprinsippene i Grounded Theory, og jeg benyttet analyseprogrammet NVivo i dette arbeidet.
Resultater
Overgangen til videregående skole blir trukket fram som en utfordring. Flere av elevene beskriver en forventningsbrist, ved ikke å være klar over hva valget de har tatt innebærer. Elevene er ikke godt nok kjent med egne ressurser og interesser, og har generelt lite kunnskap om videregående opplæring. Ved oppstart i videregående uttrykker informantene behovet for tilrettelegging av faglig eller praktisk art, og det er viktig at slike tiltak kommer raskt i gang, så ikke vegringen utvikler seg. Relasjonen til kontaktlærer (og/eller rådgiver) har vist seg å være svært avgjørende for noen av informantene. Venner kan også være en avgjørende nærværsfaktor. Det andre forskningsspørsmålet omhandlet elevenes ønsker i forhold til skolen, og tok utgangspunkt i elevens opplevde situasjon. God oppfølging, tilrettelegging og samarbeid mellom kontaktlærer og de andre lærerne for å ivareta god støtte i alle fag var blant ønskene. Det ble også gitt uttrykk for et behov for å bli sett, for å få den forståelsen man savnet. Elevenes uttrykk for mestring blir gjennom hele presentasjonen drøftet opp mot begrepene i SOC: begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, og i lys av ’mestringens vilkår’ (Sommerschild 1998): tilhørighet og kompetanse, samt i lys av empirisk forskning.