Abstract
Denne masteroppgaven er en del av et allerede pågående forskningsprosjekt. Forskningsprogrammet Oppvekstvilkår Problematferd og Inkludering er et paraplyprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk ledet av professor Edvard Befring. Bydel Sagene og Barne- og ungdomsavdelingen har et samarbeide med Institutt for spesialpedagogikk.
Bydel Sagene har registrert et økt antall barn med alvorlige atferdsvansker i sine barnehager og SFO. Det ble uttrykt et ønske om å undersøke hvordan institusjonene kunne forebygge/minimalisere sosio-emosjonelle vansker hos barn som allerede viste store atferdsforstyrrelser.
Nyere forskning fokuserer på relasjonsarbeid som en viktig faktor i forebyggelse av adferdsvansker. Rammeplanen (2006) følger opp dette fokus. Det ble derfor spennende å undersøke hvordan dette fokus ble fulgt opp i barnehagen. Oppgaven har et voksenperspektiv, ut i fra en forståelse av at det er den voksnes ansvar å etablere og utvikle relasjoner i samspillet mellom barn og voksen.
På denne bakgrunn er følgende problemstilling for masteroppgaven formulert:
Hvordan arbeides det i dag med relasjonsarbeid i 5 barnehager i en bydel i Oslo i forhold til barn med sosio-emosjonelle vansker?
Formålet med denne studien har vært å få økt kunnskap, innsikt og forståelse av hvordan 5 pedagogiske ledere opplever det å arbeide med relasjoner, hvilke erfaringer de har med relasjonsarbeid i forhold til barn med sosio-emosjonelle vansker og hva de konkret gjør og eventuelt ikke gjør. Med dette utgangspunkt har jeg valgt en kvalitativ tilnærming i studien med forskningsintervju som metode. Det halvstrukturerte intervjuet er valgt for å samle inn data og det ble gjennomført 6 intervjuer. De transkriberte intervjuene har vært utgangspunkt for analysen. Intervjuene er analysert og fortolket ved hjelp av en hermeneutisk meningsfortolkning og Kvales (2006) tre tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk fortolkning. Funnene vil bli drøftet i forhold til relasjonsorienterte utviklingsteorier.
Funnene i studien viser at de pedagogiske ledere hadde generelt gode kunnskaper om betydningen av relasjonsarbeid i forhold til barn med sosio-emosjonelle vansker. De overførte videre denne kunnskapen i egne handlinger. Tiltross for dette var det ikke vannlig praksis med en systematisk kontinuerlig tilnærming i dette arbeidet. Informantene beskrev ulike utfordringer i arbeidet med relasjoner og personalsamarbeid på avdelingene fremstod som spesielt utfordrene. For å få til et systematisk kontinuerlig arbeid trekkes fagleder i barnehagene frem som en avgjørende faktor.
Funnene i studien aktualiserer behovet for en styrket praksis i barnehagene, når det gjelder et relasjonsarbeid i forhold til barn med spesielle behov.