Abstract
Bakgrunn, problemstilling og formål:
Temaet i denne studien er: kommunikasjonsopplæring for barn med autisme i barnehagen. Bakgrunnen for temavalget er interessen for diagnosen autisme, samt praksiserfaring på området. Hvorfor jeg har valgt å ha fokus på førskolebarn er det flere grunner til. Barnehagen og førskolebarn er relevant avgrensning fordi autismediagnosen inntrer i tidlig alder (Jordan 2005, Frith 2005, Bowler 2007). Autisme er også den tredje største alminnelige barnediagnosen bak utviklingshemning og språklig forringelser (Gabovitch & Wisemann 2005). Jeg ønsker å ha fokus på kommunikasjonsopplæring, da forskning antyder at det er denne form for opplæring som kan være avgjørende for barnets videre læring (Jordan 2005). Det at man lærer raskere som barn en kjent, og dette gjelder også barn med autisme. Det kan derfor være helt avgjørende med tidlig intervensjon, da intensiv og et godt læringsopplegg kan bedre prognosene for barnet (Gabovitch & Wisemann 2005, Davis 2001, Schopler, Bourgondien & Bristol 1993).
På bakgrunn av studiens tema har jeg utarbeidet følgende problemstilling:
Hvordan arbeider spesialpedagoger for å fremme kommunikasjonsopplæring for barn med autisme i barnehagen?
Hvor det legges særlig vekt på disse underproblemstillingene:
- Hvilken kompetanse mener spesialpedagogene det er viktig å ha for å arbeide med kommunikasjonsopplæring?
- Hvilken betydning har kommunikasjonsopplæring sett i forholt til utfordrende atferd?
- Hvordan samarbeider spesialpedagogene eksternt og internt for å fremme kommunikasjonsopplæringen?
Det har også vært sentralt i denne studien å ha fokus på funksjonen av den individuelle opplæringsplanen, knyttet til kommunikasjonsopplæring, samt å se på hvilke metoder og hjelpemidler som blir benyttet i denne opplæringen.
Formålet med denne studien er å finne ut hvordan spesialpedagoger arbeider for å tilrettelegge for gode opplæringsmuligheter for barn med autisme i barnehagen, med særlig vekt på tilrettelegging av kommunikasjonsopplæring.
Metode:
Det er i denne studien benyttet en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Med en slik tilnærming er valg av informanter særlig viktig, og det ble benyttet et kriteriebasert utvalg, hvor samtlige 4 informanter tilfredsstilte kriteriene. En intervjuguide ble utarbeidet på bakgrunn av relevant teori for å kunne besvare problemstillingen. I tolkningsprosessen og analysen ble det naturlig for meg å anvende en hermeneutisk tilnærming, da det var til hensikt med studien å frembringe innsikt og forståelse i hvordan informantene arbeider med kommunikasjonsopplæring.
Resultat:
Da omfanget på denne studien er relativt liten, har det ikke vært som hensikt å generalisere funnene, men å få en innsikt og forståelse av mine informanters arbeid med kommunikasjonsopplæring for barn med autisme i barnehagen. Funnene viser til at samtlige informanter arbeidet målbevisst for å fremme barnets kommunikasjon. Informantene kunne vise til gode resultater med viktigheten av tidlig intervensjon sett i forhold til utfordrende atferd. Det å skulle tilrettelegge for god kommunikasjonsopplæring i barnehagen kunne være en utfordring for samtlige informanter, men ved et godt samarbeid med barnehagen var det større sansynlighet for å tilrettelegge for gode opplæringsforhold.