Abstract
Synopsis
Emnet for denne oppgaven er de tre romanene Uke 43, Presten og Kallet – Romanen, av Hanne Ørstavik, og den overliggende problemstillingen som er knyttet til bøkenes felles språklige tematikk, om forbindelsen mellom språk og virkelighet. I Uke 43 dreier det språklige seg om (den gode) litteraturen og dens evne til å knytte an til meningen som utgår fra det virkelige, gjennom sin ’eksistensielle relevans’. I Presten handler det om språket slik det praktiseres av oss alle, i vår virkelighet. Som i Uke 43 dreier det seg om forbindelsen - ikke den konvensjonelle, men en levende forbindelse – mellom språk og mening, men i Presten blir det prekære skillet mellom språket og meningen, som aksentuerer den levende forbindelsens betydning, men som også medfører at ordene ikke alltid er fylt, et viktig premiss. Forestillingen om en levende forbindelse handler altså om en kontakt med det virkelige, ved at språket og ordene gis en eksistensiell relevans. Forbindelsen forutsetter at ordene må være fylt av noe ikke-språklig, noe virkelig. I Kallet – Romanen handler det om å kunne gi form (språk) til det virkeliges uartikulerte fylde: Ordene kan språkliggjøre – og løfte fram – det uartikulerte, som igjen kan fylle ordene og forankre dem i noe virkelig. I Kallet – Romanen er begge de foregående bøkenes perspektiver representert, både om det litterære språkets betydning og språket i virkeligheten. De tre bøkene utfyller hverandre gjennom hovedpersonenes ulike livssituasjoner og yrker (en litteraturviter, en prest og en forfatter). Gjennom deres liv, relasjoner og språklige bevissthet, undersøkes vilkårene for språkets betydningspotensial, dets forbindelse til det virkelige og dets egenskaper, blant annet det inkluderende og ekskluderende aspektet ved det språklige. Språkets forhold til det ikke-språklige og det som ikke har (fått) et språk, som jeg kaller den uartikulerte fylden, står også sentralt. Denne språklige tematikken relateres til og konkretiseres gjennom en kort og hektisk periode i hovedpersonenes liv. De står alle overfor en stor personlig utfordring, ved at noe, som angår det språklige, er kommet ut av gjenge, og i skildringen av hovedpersonenes ”livskamp”, pendler bøkene mellom en tiltro og tillit til språkets muligheter og en illusjonsløs følelse av nederlag, på språkets og egne vegne. Samlet sett uttrykker bøkene en intensjon om å utforske språkets vilkår fra ulike vinkler, og denne oppgaven forsøker å belyse premissene for og resultatene av denne utforskningen, som i bøkene ytrer seg som en motsetningsfylt, men sterk, tematisk meddelelse.