Abstract
Temaet for oppgaven er å gi en beskrivelse av utenlandske direkte investeringer (FDI) i Norge foretatt av multinasjonale selskaper som er registrert i utlandet. Direkte investeringer har både i Norge og på verdensbasis økt langt raskere enn tilsvarende vekst i BNP og eksport av varer. Når det samtidig har blitt anslått at multinasjonale selskaper kan stå bak 75 % av verdens handel av varer og at de regnes for å stå bak 2/3 av all verdens forskning og utvikling (FoU) innen private foretak (Dunning, 1993; UNCTAD, 2005), er det tydelig at kunnskap på dette feltet er viktig. I Norge har sammensetningen av direkte investeringer de siste hundre årene endret seg fra tunge investeringer i energiproduserende sektorer til en i dag mye bredere blanding av næringer. Oppgaven bruker eksisterende teori om multinasjonale selskaper på data fra Norge for å gi et bilde av hva som styrer inngående FDI i Norge og grunner til intensitetsforskjeller i FDI i de ulike næringene.
Fra partielle likevektsmodeller for multinasjonale selskaper dannes et sett med hypoteser om egenskaper ved markeder i land og egenskaper ved selskaper som er forbundet med direkte investeringer. Egenskaper ved markeder som kan påvirke mengden av FDI er blant annet markedsstørrelse, vekst i markedet og handelskostnader. Markedstørrelse og markedsvekst antas å være positivt korrelert med FDI, mens handelskostnader er negativt forbundet med FDI. Egenskaper ved selskaper er faste kostnader på firmanivå i forhold til faste kostnader på fabrikknivå, hvor høye faste kostnader på firmanivå oppmuntrer FDI, og høye faste kostnader på fabrikknivå hemmer FDI. Sammenhengen mellom disse egenskapene og direkte investeringer i norske næringer studeres. Dette gjøres både på et aggregert nivå ved å se på den totale mengden direkte investeringer over tid i lys av makroøkonomiske data fra nasjonalregnskapet, og på næringsnivå ved å se på data fra den enkelte næring og intensiteten i direkte investeringer i den aktuelle næring.
Fra modellene for multinasjonale selskaper fremheves tilstedeværelsen av store faste kostnader på firmanivå. Forskning og utvikling blir regnet som en av de fremste indikatorene på store faste kostnader på firmanivå og oppgaven retter et spesielt fokus mot intensiteten av FoU og intensiteten av FDI innen den enkelte næring. Intensiteten i realinvesteringer foreslås som et mål på store faste kostnader på fabrikknivå og kobles også opp mot intensiteten i den enkelte næring.
Gjennomgang av data indikerer at direkte investeringer i Norge er drevet av vekst i markeder, slik at utenlandske selskaper investerer for å få tilgang til markeder som har økt i størrelse. Det er også indikasjoner på at investorer bruker tid på å reagere på vekst. Det vises i tillegg forskjeller i tidsresponsen til ulike næringer. Intensitet i forskning og utvikling blir undersøkt som et mål på faste kostnader på firmanivå. Det vises en sammenheng mellom FoU-intensitet i næringer og graden av utenlandsk eierskap. Resultatene bekrefter tidligere studier og viser at utviklingen som over tid er blitt beskrevet i disse studiene har fortsatt i ettertid. Bruttoinvesteringer er brukt som et mål på faste kostnader på fabrikknivå, uten å få resultater i tråd med teorien. Samtidig er det indikasjoner i datamateriale på at bruttoinvesteringene i utenlandske selskaper viser at de er i vekst. Handelskostnader er ikke funnet å ha en negativ effekt på direkte investeringer over tid. Det diskuteres på bakgrunn av tilgjengelig litteratur om dette feilaktige samsvaret er et resultat av at markedsvekst og fjerning av hindringer mot direkte investeringer som har skjedd i løpet av samme periode.