Abstract
Innen litteraturvitenskap og arabistikk blir Qabbānīs poesi oftest behandlet som om han skrev i to forskjellige genre: erotisk poesi og politisk poesi. Mange, som for eksempel Badawi i A Critical Introduction to Modern Arabic Poetry (1975), hevder at Qabbānī skrev erotisk kjærlighetspoesi fram til midten av 1950-tallet, hvoretter han begynte å skrive engasjert politisk poesi. Det er denne fremstillingen av Qabbānī og hans diktning som vi vanligvis finner i den arabiske litteraturhistorien. Noen har likevel stilt seg kritisk til denne inndelingen av Qabbānīs poesi i to forskjellige genre. Én av disse er Kahf i sin artikkel Politics and Erotics in Nizar Qabbani s Poetry: From the Sultan s Wife to Lady Friend (2000).
Jeg har, som Kahf, gjennom min lesning av Qabbānī stilt meg kritisk til den gjengse påstanden om et skarpt tematisk skifte i Qabbānīs produksjon, og stilt meg selv spørsmålet: gir et tematisk skille en representativ fremstilling av hans diktning? Dette har igjen brakt meg videre til spørsmål som: Hvordan kan vi best forstå de tematiske variasjonene innad i Qabbānīs forfatterskap? Hvor fruktbart er det å se forfatterskapet gjennom en periodisering? Er det kanskje mer fruktbart å analysere forfatterskapet, ikke som delt inn i distinktive perioder, men som en sammenfletting av flere parallelle og kontinuerlige tematiske strømninger? Problemstillingen diskutert i denne oppgaven er med andre ord: I hvilken grad er det fruktbart å hevde at Qabbānīs dikteriske utvikling er preget av brudd eller av kontinuitet?
Jeg har i denne oppgaven forsøkt å vise hvordan Qabbānīs forfatterskap kan ses på to forskjellige måter. For å angripe den overnevnte problemstillingen har jeg i kapittel 2, bakgrunnskapittelet, gi en oversikt over den moderne arabiske poesiens historie og utvikling, samt samfunnet Qābbāni vokste opp i, og presentere hans oppvekst, liv og forfatterskap. Dette for å skape et bilde av kontekstene Qabbānī skrev i. I kapittel 3 har jeg gjort rede for den vanligste oppfatningen på Qabbānīs poetiske forfatterskap, nemlig at han skrev erotisk kjærlighetspoesi frem til midten av 1950-tallet og deretter begynte med politisk engasjert poesi, og vist hvordan dette synet konkret er forankret i hans forfatterskap. I kapittel 4 har jeg undersøkt om det ikke er mer fruktbart å heller behandle Qabbānīs poesi i et perspektiv av kontinuitet. Først tok jeg for meg dikt skrevet under den libanesiske borgerkrigen, hvor de to temaene erotikk og politikk flettes sammen. Deretter trakk jeg fram belegg for at Qabbānī var samfunnsengasjert allerede fra sin første diktsamling, og hvordan dette viser en kontinuitet i diktningen hans. I den siste delen av kapittel 4 går jeg inn på det som forbinder hans erotiske og politiske dikt nemlig opprøret som ligger under i hele hans diktning.