Abstract
Tema/område/problemstilling:
Oppgaven belyser sammenhenger mellom styring og kvalitetsutvikling.
Oppgaven belyser hvordan rektorer i Akershus betrakter og bruker lederavtalen som verktøy for kvalitetsutvikling ved egen skole.
Lederavtalene i Akershus er utviklet innenfor New Public Management-tradisjonen etter en bestiller-utfører-tenkning. Teorigrunnlaget som benyttes er Prinsipal-Agent-teori, kontraktsteori, teori om lærende organisasjoner og teori om accountability/ansvarsstyring.
Problemstillingen er:
Hvordan brukes lederavtaler i arbeidet med kvalitetsutvikling på de videregående skolene i Akershus
Bakgrunnen for valg av problemstilling er at styringssystemet i Akershus fylkeskommune er i utvikling og at resultater og kvalitet får økt oppmerksomhet. Oppgaven stiller spørsmål ved hvilken rolle lederavtalen har i dagens styringssystem.
Metode:
Studien er basert på dokumentanalyse av tilgjengelige styringsdokumenter samt kvalitative intervju av 5 rektorer i Akershus.
Data/Kilder:
Dokumentanalysen er basert på tilgjengelige styringsdokumenter fra Akershus fylkeskommune
Intervjuanalysen er basert på ca 100 sider tekst etter transkribering av 4 intervjuer. Ett intervju er ikke transkribert. Fra det transkriberte materialet er det utarbeidet et resultatdokument på ca 20 sider som består av relevante sitater sortert etter tema.
Resultater/konklusjoner:
Lederavtalene i Akershus er i form tilpasset hierarkisk orientert styring og kontroll, men i praksis er de å betrakte som en oppsummering og konkretisering av hva aktørene etter dialog er enige om å prioritere.
Lederavtalen i Akershus er ett enkelt element i et komplekst styringssystem. Skolene forplikter seg i særlig grad på områder som omtales i lederavtalen. Resultatkrav som ikke står omtalt i lederavtalen får ikke samme oppmerksomhet.
Rektorene verdsetter det ansvar og handlingsrom som ligger i dagens avtale, og de ønsker at skolen skal bli flinkere til å håndtere flere kvalitetsutviklingsområder internt. De ønsker å forplikte seg på flere områder for å ha beredskap mot å bli styrt utenifra.
Bedre egenvurderingspraksis kan motvirke ekstern styring og kontroll