Abstract
I denne masteroppgaven er temaet tyveriutviklingen og forholdet mellom tyveriutviklingen og den økonomiske utviklingen i Norge i tidsperiodene 1870-1912 og 1959-1983. En del av bakgrunnen for interessen og valget av dette temaet er artikkelen ”Theft Criminality and Economic Growth” av Norström (1988). I denne artikkelen blir forholdet mellom tyveriutviklingen og den økonomiske utviklingen i Sverige undersøkt i to tidsperioder. Norströms artikkel har bakgrunn i en klassisk kriminologisk hypotese om at sammenhengen mellom økonomiske forhold og antall tyverier i før-industrielle samfunn er negativt, mens i moderne samfunn er dette forholdet positivt. Mer spesifisert går denne hypotesen ut på at tyveriutviklingen i før-industrielle samfunn er avtakende samtidig som den økonomiske utviklingen er økende, mens tyveriutviklingen i moderne samfunn er økende samtidig som den økonomiske utviklingen også er økende. I denne masteroppgaven er datamaterialet offentlig statistikk samlet fra Statistisk sentralbyrå for tidsperiodene 1870-1912 og 1959-1983. De to tidsperiodene er valgt på bakgrunn av hva som har vært tilgjengelig av årlige tall over tyverier og økonomiske indikatorer.
Hovedspørsmålet i oppgaven er hvordan tyveriutviklingen i Norge i de to tidsperiodene henger sammen med den økonomiske utviklingen i landet i samme perioder. Underspørsmålene som stilles er om tyveriutviklingen kan forklares av forhold i den økonomiske utviklingen i henholdsvis tidsperioden 1870-1912 og tidsperioden 1959-1983. Som indikatorer på tyveriutviklingen brukes årlige tall over antall personer dømt for tyveri og antall etterforskede tyverier. Som økonomiske indikatorer brukes årlige tall over inntekt, priser, sosialstønad, arbeidsledighet, stillingstilgang og konsum. Mer spesifisert blir det undersøkt hvordan tyveriutviklingen og den økonomiske utviklingen henger sammen, og om en eventuell nedgang i antall tyverier i perioden 1870-1912 kan forklares av at det i samme periode ble bedre levekår i form av mindre fattigdom og nød for folk flest, slik at folk dermed ikke lenger trengte å stjele for å overleve. I perioden 1959-1983 blir det undersøkt om en eventuell oppgang i antallet tyverier i perioden kan forklares av et økt antall forbruksvarer som er enkle å stjele og av økte vanskeligheter for marginaliserte samfunnsgrupper blant annet når det gjelder arbeidsmarkedsforhold. Metodemessig blir både den generelle utviklingen i tyverier og økonomiske indikatorer og utviklingen i de årlige endringene i tyverier og økonomiske indikatorer analysert, da det kan være fruktbart å sammenligne resultatene fra disse to ulike analysemåtene.
Resultatene av denne studien av den generelle tyveriutviklingen og den generelle økonomiske utviklingen i Norge i perioden 1870-1912 viser at det ser ut til å være en sammenheng mellom den generelle utviklingen i antall personer dømt for tyveri og lønnsutviklingen, mens det ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom den generelle utviklingen i antall personer dømt for tyveri og matvarepriser. Resultatet viser også at det i samme periode ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom de årlige endringene i antall personer dømt for tyveri og lønn, mens det ser ut til å være en sammenheng mellom de årlige endringene i antall personer dømt for tyveri og matvarepris. Resultatene av studien av den generelle tyveriutviklingen og den generelle økonomiske utviklingen i Norge i perioden 1959-1983 viser at det ser ut til å være en sammenheng mellom den generelle utviklingen i antall personer dømt for tyveri og den generelle utviklingen i lønn, sosialstønadstilfeller, konsumprisindeksen og privatkonsumet. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom den generelle utviklingen i antall personer dømt for tyveri og henholdsvis generell utvikling i arbeidsledige og ledige stillinger. Det ser ut til at det ikke er noen sammenheng mellom de årlige endringene i antall personer dømt for tyveri og de årlige endringene i økonomiske indikatorer i perioden 1959-1983. Resultatene viser at det er en sammenheng mellom den generelle utviklingen i antall etterforskede tyverier og den generelle utviklingen i lønn, sosialstønadstilfeller, arbeidsledige, ledige stillinger, konsumprisindeksen og privatkonsumet i perioden 1959-1983. Endelig viser resultatene at det er en sammenheng mellom de årlige endringene i antall etterforskede tyverier og de årlige endringene i lønn, sosialstønadstilfeller, ledige stillinger og konsumprisindeksen i tidsperioden 1959-1983.
Konklusjonen av studien er at den generelt nedadgående tyveriutviklingen i Norge i tidsperioden 1870-1912 til en viss grad ser ut til å henge sammen med den økonomiske utviklingen, og at tyveriutviklingen i noen grad kan ha sin forklaring i at det i samme periode ble mindre fattigdom og nød. I perioden 1959-1983 ser det ut til at den generelt økende tyveriutviklingen i større grad, enn tilfellet ser ut til å være i perioden 1870-1912, henger sammen med den økonomiske utviklingen, og at tyveriutviklingen følgelig også i større grad ser ut til å ha sin forklaring i både en økning i forbruksvarer som er lette å stjele og i økende vanskeligheter for marginaliserte samfunnsgrupper på arbeidsmarkedet i samme periode.