Abstract
Oppgaven drøfter bedrifters mulighet til å pantsette sin foranderlige eiendomsmasse i Norge og i Sverige. Etter svensk rett foregår denne pantsettelsen p.t. i form av företagsinteckning, men en tilbakegang til den eldre ordningen med företagshypotek vurderes. I Norge utgjøres tilsvarende pant av pant i varelager, driftstilbehør og factoringpant.
Kreditors og debitors råderett over pantet vurderes, samt avgrensningen av hvilke objekter som inngår i pantet. Fordeler og ulemper med de to lands ordninger drøftes.
The thesis discusses how a business can leave security for its debts in other assets than its real estate and buildings. In Swedish law this is done through the "företagsinteckning" today, but a return to the old system with "företagshypotek" is being considered. In Norway the corresponding security is made up security in "varelager", "driftstilbehør" and "factoringpant".
The rights of creditor and debitor to dispose of the security is being discussed, as well as which assests are included in the security. Pros and cons with the two countries systems are discussed.