Abstract
Oppgavens tema er de menneskerettslige krav til den nasjonale domstolsadgangen når saksøkeren anfører at det har skjedd et menneskerettsbrudd, mer spesifikt tvistelovens krav til søksmålsgjenstand og aktuell interesse i slike tvister. Samspillet mellom nasjonal og internasjonal rettstenkning i et rettskildeperspektiv er viktig for dette problemkomplekset og blir derfor drøftet. Temaet berører i videre forstand spørsmålet om hvordan norsk rett i best mulig grad kan sikre at menneskerettslige krav blir overholdt.