Abstract
Bakgrunn og formål:Vår masteroppgave er tilknyttet forskningsprosjektet ”Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling” ved Universitetet i Oslo. Prosjektet ledes av professor Monica Dalen. Målsettingen er ¨å få mer kunnskap om internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling gjennom de første årene i deres nye familier.
I dagens samfunn er det mange som ønsker å adoptere og gruppen med antall internasjonalt adopterte blir stadig større. Vi er interessert i temaene adopsjon, tilknytning og samspill, og ønsket å knytte disse temaene opp mot hverandre. Formålet med denne undersøkelsen er å få bredere kunnskap om samspillet og tilknytningen mellom mor og barn i adoptivfamilier.
Problemstilling:Hva kjennetegner samspill mellom mor og barn i (10) adoptivfamilier? Hvilke tilknytningsfremmende prosesser finner vi i dette samspillet?
Metode og datamaterialet:I denne studien brukte vi en kvalitativ forskningstilnærming med observasjon som metode. Vi analyserte ti videoopptak av mor – barn samspill. Videoopptakene er gjort av forskningsprosjektet, og består av fem strukturerte samspillsekvenser med mor – og barn. Vi har valgt ut tre sekvenser. Samspillene analyserte vi med utgangspunkt i ICDPs (International Child Development Programme) åtte temaer for godt samspill. Alle videoopptakene ble transkribert, der både den verbale og nonverbale kommunikasjonen ble beskrevet. Deretter ble transkripsjonene kodet i dataprogrammet NVivo 8 som tilbyr verktøy for blant annet kategorisering og analysering av data. Datamaterialet vårt består av ti videoopptak, transkripsjoner av videoene og koding.
Resultater og konklusjoner:Observasjon av videoopptakene viste at mor – barn samspillene var gode. Noen av ICDPS samspilltemaer var mer fremtredende enn andre i de ulike sekvensene. Det som utpekte seg i samspillene var en god stemning med mye gjensidig smil og øyekontakt. Videre observerte vi at mødrene ga mye ros og anerkjennelse til barnet, men rosen var ofte lite spesifikk. Samspillene var preget av mye felles oppmerksomhet mot det mor og barn opplevde sammen. Mødrene fulgte i stor grad barnas initiativ, men styrte leken ved å presentere nye leker for barnet. Når mødrene skulle stille krav og sette grenser ovenfor barnet, viste de usikkerhet gjennom blant annet utydelig beskjedgivning. Forventninger til mødrene og det at barna er atypiske, kan skape usikkerhet hos mødrene. Observasjonene viste at mødrene beskyttet og beroliget barna når de hadde behov for det. Det kunne være utfordrende for mødrene å finne balansen mellom krav og beskyttelse i forhold til barnas utviklingsnivå.